Petrache Poenaru
| Petrache Poenaru | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. jan. 1799 Benești | ||
| Død | 2. okt. 1875 (76 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, matematiker, fysiker | ||
| Utdannet ved | École polytechnique | ||
| Nasjonalitet | Romania[1] | ||
| Medlem av | Det rumenske akademi[2] | ||
Petrache Poenaru (rumensk uttale: [peˈtrake po.eˈnaru]; født 1799, død 1875) var en rumensk pedagog, oppfinner, ingeniør og matematiker. Han var ansvarlig for oppbyggingen av det rumenske utdanningssystemet, og var fullt medlem av Det rumenske akademi fra 1870. Han oppfant også verdens første fyllepenn.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han ble født 10. januar 1799 i landsbyen Beneşti i Vâlcea fylke. I 1818 ble han uteksaminert fra ungdomsskolen til Obedeanu-kirken i Craiova og jobbet som kopist på kontoret til biskopen av Râmnicu Vâlcea. Da han var 19 flyttet han til Bucuresti for å jobbe som gresklærer ved metropolitanskolen der.
I 1821 begynte revolusjonen ledet av Tudor Vladimirescu. På den tiden var Valakia under tyrkisk herredømme og ble styrt av fanarioter (grekere som stammet fra Konstantinopel og var veldig lojale til sultanen) som tynget landet med mange skatter og en dyr og korrupt domstol. Tudor Vladimirescu samlet en hær av soldater fra Oltenia kalt panduri og beveget seg mot Bucuresti for å styrte dem. Mange sluttet seg til han, og blant dem var den unge Petrache Poenaru. I løpet av sin første trefning viste han at han ikke hadde noen evne til å krige, og hans kamerater tok ham frem til revolusjonens leder for å straffes. Men Vladimirescu ble imponert av den unge mannens dannelse og skarpe sinn og gjorde ham til sin sekretær, og deretter sin nærmeste rådgiver. Fra denne posisjonen utarbeidet Poenaru hærens manifest, kalt Propagandabladet, som nå blir ansett som en av de første rumenske aviser.[trenger referanse]
Poenaru var heldig nok til ikke å være nær Tudor Vladimirescu da lederen ble lokket i en felle og drept. Han var da blitt sendt på et diplomatisk oppdrag for å argumentere for den rumenske sak for stormaktenes representanter; Russland, Østerrike og England. Da nyheten om Vladimirescus død spredte seg, søkte han tilflukt i Sibiu.
I 1824 flyttet han til Wien for å studere, og i 1826 dro han videre til Frankrike for å studere geodesi og landmåling ved École polytechnique i Paris. I tillegg til studiene var han involvert i opprettelsen av det topografiske kartverket over Frankrike under ledelse av L. Puissant.
I 1831 dro han til Storbritannia , hvor han ble den første rumeneren som reiste med tog, på den første moderne jernbanelinjen mellom Liverpool og Manchester. Om denne opplevelsen skriver han 27. oktober 1831: «Jeg har foretatt denne reisen i et nytt transportmiddel, som er et av underverkene i århundrets industri...tjue vogner forbundet med hverandre, lastet med 240 passasjerer, trekkes samtidig av en enkelt dampmaskin».
Da han var tilbake i Romania i 1832 begynte han en didaktisk karriere som lærer ved Sfântul Sava-skolen, hvor han senere ble rektor. Kort tid etter ble han sjef for det rumenske utdanningssystemet. Han ga et betydelig bidrag til utviklingen ved å grunnlegge en rekke barneskoler som underviste på rumensk. Poenaru forfattet også flere lærebøker.
I 1848 deltok han aktivt i revolusjonen. Han var medlem av kommisjonen for frigjøring av romfolk som ble holdt i livegenskap på landene til bojarer og klostre. Etter revolusjonen hadde han en stilling i Utenriksdepartementet (Postelnicia) og ble i 1864 medlem av den tekniske kommisjonen for offentlige arbeider.
Poenaru var en av grunnleggerne av Det filharmoniske selskap, Det agronomiske selskap og Landbruksskolen. Sammen med andre initierte Poenaru etableringen av den botaniske hagen i Bucuresti og også Nasjonalmuseet for antikviteter. Han publiserte en rekke artikler i pressen og redigerte avisen til Nasjonalmuseet samt bladet «Statslæreren». 10. september 1870 ble han fullverdig medlem av det rumenske akademi. I sin første tale la han vekt på at hans fem måneder som motstandsmann under Tudor Vladimirescu hadde forandret hele livet hans. Hans berømthet førte til at han også ble medlem av Det franske vitenskapsakademiet i Paris. Den 2. oktober 1875 døde Poenaru, 76 år gammel.
Poenarus fyllepenn
[rediger | rediger kilde]
Under sine studier i Paris var han meget opptatt av å notere og kopiere forelesninger, og for å spare tid fant han opp en fyllepenn som benyttet en svanefjær som blekkreservoar. 25. mai 1827, registrerte det franske innenriksdepartementet Poenarus oppfinnelse med kodenummer 3208 og beskrivelsen «plume portable sans fin, qui s’alimente elle-meme avec de l’ancre» («endeløs bærbar penn, som forsyner seg selv med blekk»).[3][4] Oppfinnelsen ble imidlertid ikke masseprodusert, så tittelen som oppfinner av fyllepennen tilskrives derfor Lewis Waterman.
I 2010 utga det rumenske postverket et 5 lei frimerke med bilde av Poenaru ved siden av hans fyllepenn-prosjekt.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.ro.biography.name[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bibliotecadeva.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Brevets d'Invention Nr. 3208» (PDF). 25. mai 1827. Besøkt 4. januar 2022.
- ^ «Povestea Poenari». www.poenari.ro. Arkivert fra originalen 25. november 2020. Besøkt 4. januar 2022.
- ^ «The Fountain Pen by Petrache Poenaru». Besøkt 4. januar 2022.