[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Peter Brixtofte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Brixtofte
Peter Brixtofte i 2000.
Foto: Hans Jørn Storgaard Andersen
Født11. des. 1949[1]Rediger på Wikidata
København
Død8. nov. 2016[2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Farum
BeskjeftigelsePolitiker, redaktør, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet (akademisk grad: cand.polit.)
SøskenJens Brixtofte
PartiVenstre (19662004)[4]
Centrum-Demokraterne (20042005)
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtFarum Kirkegård[5]
Farums borgermester
1. januar 1985–13. mai 2002
ForgjengerGøsta Gustavsen
EtterfølgerLars Carpens
Danmarks skatteminister
19. november 1992–24. januar 1993
RegjeringSchlüter IV
ForgjengerAnders Fogh Rasmussen
EtterfølgerOle Stavad
Folketingsmedlem
12. desember 1990–8. februar 2005
ValgkretsFyns amtskrets
23. oktober 1979–7. desember 1981
ValgkretsVejle amtskrets
4. desember 1973–14. februar 1977
ValgkretsRoskilde amtskrets

Peter Brixtofte (født 11. desember 1949 i København, død 8. november 2016 i Farum) var en dansk politiker for partiet Venstre. Han var borgermester i Farum kommune fra 1985 til han måtte gå av i 2002, i forbindelse med den såkalte Farum-saken. Han var også medlem av Folketinget. Farum ble i mange år fremhevet som en mønsterkommune. Etter folketingsvalget i 1998 var Brixtofte på tale som formann i Venstre. I 2002 ble det avdekket en rekke straffbare forhold i kommunens økonomiske disposisjoner. Brixtofte ble dømt til fengselsstraff.[6][7][8]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Søborg, en forstad til København. Faren var jurist og avdelingssjef i Rigsrevisionen.[8]

Peter Brixtofte var utdannet økonom (cand.polit.) fra Københavns Universitet fra 1972. Han arbeidet i Venstres landsorganisasjon og i Industrirådet før han ble valgt inn i Folketinget første gang i 1973. Senere var han blant annet undervisningsassistent ved Handelshøjskolen i København, journalist i Dagbladet Børsen, forlagsredaktør og redaktør ved Venstrepressens Bureau.[6]

Han var medlem av Folketinget for Roskilde amtskrets 1973–1977, for Vejle amtskrets 1979–1981 og for Fyns amtskrets 1990–2005, og Danmarks skatteminister i Schlüter-regjeringen 1992–1993.[6] Da han ble tvunget til å gå av som borgermester i Farum i 2002, ble han samtidig ekskludert fra Venstres folketingsgruppe. Han var tilsluttet Centrum-Demokraternes gruppe 2004–2005, men partiet nektet ham nominasjon til Folketinget.[8]

Den 20. juni 2006 ble han dømt til 2 års ubetinget fengsel for grov tjenestesvikt. Dommen ble anket og stadfestet av Østre Landsret 8. februar 2007. Den 10. april 2007 ble han idømt ytterligere to års ubetinget fengsel for embedsmisbruk og tjenestesvikt. Brixtofte sonet fengselsstraffen i Horserød Statsfængsel.

Brixtofte hadde et langvarig alkoholmisbruk. Han døde av alkoholrelaterte skader i 2016.[8][9]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.b.dk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.bt.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.berlingske.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Peter Brixtofte» (på dansk). Folketinget. Arkivert fra originalen 21. september 2019. Besøkt 19. april 2020. 
  7. ^ «Flemming Østergaard: Peter var en politisk begavelse». Besøkt 8. november 2016. 
  8. ^ a b c d Høj, Palle (20. november 2016). «Nekrolog: Den sidste konge af Farum er død». Sjællandske Nyheder. Besøkt 18. oktober 2021. 
  9. ^ Koogi, Lene (13. januar 2019). «Marie Brixtofte om sin far: Alkoholen kom først» (på dansk). DR. Besøkt 17. oktober 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ellingsgaard, Tórun og Nielsen, Jaku-Lina Elbøl (2002). Brixtofte. Spillet om magten. Aschehoug. ISBN 87-11-11581-5. 
  • Madsen, Henrik (2002). Bogen om Peter. Politiken. ISBN 87-567-6723-4. 
  • Offersen, René (2006). Imperator. Sagen uden om Brixtofte. Gyldendal. ISBN 87-02-04674-1. 
  • Pihl, Morten og Priess-Sørensen, Jacob (2002). Brixtofte. Historien om en afsløring. Lindhardt og Ringhof. ISBN 87-595-1813-8.