Peter Andreas Blix
| Peter Andreas Blix | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1831[1][2] Stavern | ||
| Død | 31. jan. 1901[2] (69 år) Vik kommune | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Karlsruhe Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1896) | ||
Peter Andreas Blix (1831–1901) var en norsk arkitekt og ingeniør.
Blixtunnelen som åpnet i 2022 er oppkalt etter han.[3]
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Han var utdannet i Hannover og Karlsruhe i Tyskland i perioden 1851–1855.
I perioden 1856–1863 arbeidet han i Kanalvæsenet med utbygging av kanaler og elver, herunder bygninger i tilknytning til disse. Senere slo han seg ned i Bergen og ble etter hvert privatpraktiserende arkitekt. Her arbeidet han blant annet med restaureringen av Bergen domkirke. Han har tegnet en rekke villaer i Bergen, blant annet Moldegaard villa i Os kommune.
Blix arbeidet som jernbanearkitekt fra 1873 til 1877 og tegnet i den perioden stasjonsbygninger for Jærbanen, Dovrebanen, Meråkerbanen, Rørosbanen og Østfoldbanens vestre linje. Blant hans best kjente stasjonsbygninger er bystasjonene i tegl på sistnevnte linje, det vil si Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Mens han holdt på med dette arbeidet, oppstod en konflikt som endte med at Blix gikk på dagen, og en rekke av Blix' stasjonsbygninger ble fullført under Blix' etterfølger Balthazar Lange, som også videreutviklet noen av stasjonstypene.[4]
Blix var en aktiv bidragsyter til Fortidsminneforeningen, hvor han blant annet bidro med midler til å kjøpe middelalderkirken i Moster. I 1890-årene arbeidet han med rehabiliteringen av Akershus slott og festning.
Blix var sentral i restaureringen av Hopperstad stavkirke og Hove kirke i Vik i Sogn og Fjordane. Han er gravlagt i Hove kirke.
Det var Blix som i 1874 tok initiativet til stiftelsen av Den norske ingeniør- og arkitektforening, som i dag er videreført i Tekna.[5]
Kongen utnevnte 21. januar 1896 Blix til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld kunstnerisk Virksomhed».
Blix var også en habil akvarellmaler og malte flere scener fra Oslos bymiljø.
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Årstallet angir byggverkets ferdigstillelse:
- 1874: Bryggerhuset ved siden av Steinvik stasjon
- 1875?: Betjentbolig med uthus på Koppang stasjon
- 1876: Opphus stasjon
- 1877: Rognes stasjon – tatt av flom i 1940
- 1878: Vestby stasjon
- 1878: Oppegård stasjon[6]
- 1879: Dilling stasjon
- 1879: Sandesund stasjon
- 1879: Såner stasjon
- 1879: Skjeberg stasjon
- 1879: Onsøy stasjon
- 1879: Berg stasjon (Østfoldbanen)
- 1879: Ås stasjon
- 1879: gamle Ljan stasjon – revet og erstattet i 1923 med den nåværende stasjonsbygningen
- 1879: Kornsjø stasjon
- 1879: Halden stasjon
- 1879: Moss stasjon
- 1879: Prestebakke stasjon
- 1879: Rygge stasjon
- 1879: Råde stasjon
- 1879: Sarpsborg stasjon
- 1880: Stange stasjon
- 1880: Tangen stasjon
- 1881: Hell stasjon – den første stasjonsbygningen, revet i forbindelse med at stasjonen ble flyttet vestover i 1902
- 1889: Fleischer's Hotel, Voss
- 1891: Hotel Mundal, Fjærland i Sogndal kommune[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, oppført som Peter Blix, AOW kunstner-ID 10129039[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID a058d636-68c9-409b-a108-ca8648c53c7d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Juven, Olav; Ridola, Hilde Nilsson (28. desember 2016). «Tunnelen mellom Oslo og Ski får navnet Blixtunnelen». NRK (på norsk). Besøkt 1. oktober 2023. «Tunnelen mellom Oslo og Ski får navnet Blixtunnelen etter arkitekten og ingeniøren Peter Andreas Blix (1831–1901). Han tegnet mange av stasjonene på Østfoldbanen og ledet også de arkeologiske utgravningene i Gamlebyen i Oslo da Østfoldbanen (den gang Smaalensbanen) ble bygget.»
- ^ Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein; Reisegg, Øyvind (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal. s. 29–30. ISBN 82-05-25294-7.
- ^ Fougner, Eiliv (red.)(1916) Norske ingeniører og arkitekter. Kristiania, Abel.
- ^ Aasmund Dahl, red. (1992). Bygningsregistrering: Oslo distrikt: Østfoldbanen vestre linje. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 53.
- ^ Siem, Bård (9. september 2023). «Det unike trehotellet Hotel Mundal i Fjærland har ikkje tatt i mot ein hotellgjest på fem år». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 9. september 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Losnegård, Gaute og Losnegård, Rolf: Peter Andreas Blix i strid for vern og vekst, Førde og Leikanger 2001, ISBN 82-91722-16-1