[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Pete Postlethwaite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pete Postlethwaite
Postlethwaite i Edinburgh i mars 2005.
FødtPeter William Postlethwaite
7. feb. 1946[1][2]Rediger på Wikidata
Warrington (England)[3]
Død2. jan. 2011[4][5][6][7]Rediger på Wikidata (64 år)
Shrewsbury
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, karakterskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedBristol Old Vic Theatre School
St Mary's University, Twickenham
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen (2004)[8]
Aktive år19752011
IMDbIMDb

Pete Postlethwaite (1946–2011) var en britisk skuespiller kjent fra TV, film og teateret.[9] Postlethwaites første store filmrolle (etter flere småroller) var i den britiske filmen Distant Voices, Still Lives i 1988. Han ble Oscar-nominert for beste birolle for sin rolle i filmen I min fars navn (1993). Noen av hans siste roller før han døde var i filmer som Clash of the Titans, Inception og The Town.

Postlethwaite var offiser (OBE) av Order of the British Empire.[10]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.isni.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, oppført som Peter William Postlethwaite, Find a Grave-ID 63670767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.theguardian.com, besøkt 30. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Bruce Weber (3. januar 2011). «Pete Postlethwaite, an Actor With Broad Range, Dies at 64» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 30. juli 2019. 
  10. ^ Felicity Carus (16. mars 2009). «Postlethwaite may return OBE over Kingsnorth» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 30. juli 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]