[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Panzer IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Panzer IV
ProdusentKrupp
Produsert8 553
DesignerKrupp
Mannskap5 (kommandør, skytter, lader, sjåfør, radiooperatør/MG-skytter)
Forgjenger(e)Panzer III
Efterfølger(e)Panzer V «Panther»
Tekniske data
Lengde5 890
Bredde2 880
Høyde2 680
Toppfart38 km/t
MotorMaybach HL 120 TRM V12 bensin
Motoreffekt224 kW 300 hk
DrivverkBelter
HjulopphengTorsjonsstenger
Bakkeklaring400 mm
Vekt26 000 kg
Maks grøftbredde2 200 mm
Maks vadedybde1 200
Vertikalt hinder600 mm
Hovedbestykning
Skuddtakt10-15 granater i minuttet
Annet
Hovedbestykning75 mm L/48 kanon
Annen bestykning2 x 7,92 mm MG34
PansringSkrog:

foran: 80 mm

sider: 30 mm

bak: 20 mm

topp og bunn: 10 mm


Tårn:

foran: 50 mm

sider og bak: 30 mm

topp: 10 mm


Sprengskjørt: 5-8 mm

Panzerkampfagen IV, også kjent som Panzer IV, var en tysk stridsvogn fra andre verdenskrig. Den var opprinnelig utviklet for å støtte Panzer III med sprenggranater.

I løpet av karrieren ble Panzer IV oppgradert på alle mulige måter, og tok også over rollen til Panzer III.

Historie og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Panzer IV var arbeidshesten til de tyske panserstyrkene, og var i bruk på alle frontene gjennom hele krigen. Det opprinnelige designet ble oppgradert mange ganger for å møte nye trusler.

1. januar 1934 tok den tyske hærens våpendepartement fram en plan for en middelstung stridsvogn med maksimalvekt 24 tonn og en topphastighet på 35 km/h. Den skulle være utstyrt med en grovkalibret kanon med lav munningshastighet som skulle fyre sprenggranater. Den var ikke ment å ta opp kampen med andre stridsvogner. Heinz Guderian var opphavsmannen til kravene.

Panser IV i Polen 1939

Krupp, Rheinmetall og MAN tok alle fram prototyper som ble testet i 1935. Krupp sin vogn ble valgt som produksjonsvogn. Den første Panzer IV utgave A rullet av samlebåndet i oktober 1937, og 37 eksemplarer ble framstilt i løpet av et halvt år.

Mellom 1937 og 1940 forsøkte man å standardisere delene mellom Krupps Panzer IV og Daimler-Benz sin Panzer III.

En propagandaplakat fra 1940 hyllet Panzer IV som «vår tids riddere». For å utfylle rollen som kompanjong for Panzer III ble Panzer IV først utstyrt med 7,5cm KwK 37 L/24 kanon, som hadde god virkning mot upansrede mål. På grunn av løpets korte lengde (1 768 mm) og påfølgende lave utgangshastighet var kanonen ganske upresis. Som en sammenligning kan nevnes at L/48-utgaven av samme kanon er 3 899 mm lang.

Kamperfaring viste at 50 mm L/60-kanonen som var montert på senere modeller av Panzer III ikke var i stand til å hamle opp med andre stridsvogner på lang avstand. Panzer III hadde problemer med både sovjetiske T-34 og amerikanske M4 Sherman, som hadde kanoner i 76 og 75 mm kaliber.

Panzer IV hadde allerede en 75 mm kanon, og det var en åpenbar løsning å videreutvikle vogna som middelstung stridsvogn. Etter som hæren trengte en stridsvogn primært for å ta opp kampen med T-34 ble Panzer IV F modifisert med en 75 mm L/43-kanon. Drivverket ble utstyrt med bredere belter, ettersom vekten økte. De eldre vognene med 75 L/24-kanon ble hetende Panzer IV F1 og de modifisert ble hetende Panzer IV F2. F2-varianten fikk senere endret betegnelsen til Panzer IV G, og den ble produsert videre under dette navnet. Sent i 1942 ble G-varianten oppgradert igjen til den enda lengre 75 L/48-kanonen.

Panzer IV utgave G til J var en hard nøtt for Sherman og T-34 stridsvognene fram til slutten av krigen. Produksjonen fortsatte selv med den mer effektive Panther i produksjon, da Panzer IV var billigere og mer pålitelig.

Under den finske fortsettelseskrigen (1941–44) kjøpte Finland 15 Panzer IV J, men de kom for sent til å brukes mot sovjetiske eller tyske styrker under Lapplandskrigen (1944–45) for den sakens skyld. Etter krigen brukte finnene Panzer IV som øvingsvogn en liten stund. Syria brukte flere dusin Panzer IV i hvert fall fram til seksdagerskrigen. Norge brukte også Panzer IV rett etter krigen, de ble forlagt ved de viktigste flyplassene i såkalte panserbataljoner.[trenger referanse]

Fra 1943 ble overlevende E- og F-varianter pansret opp og utstyrt med 75 mm L/48-kanonen.

Maybach HL120.

Panzer IV hadde et mannskap på fem. I tårnet satt vognkammandøren, skytteren og laderen, mens vognføreren og en mitraljøseskytter/radiooperatør satt foran i skroget.

Panzer IV A hadde 15 mm stålpanser på alle sider, med 10 mm på dekket og 5 mm under. Panseret ble oppgradert til 30 mm foran på skroget på utgave B, 50 mm på utgave E og 80 mm på H. Pansringen på sidene ble også økt, og vognene ble ofte modifisert med panserskjørt eller ekstra lag med panser.

Tidlige modeller hadde en 7,5cm KwK 37 L/24 kanon, som fyrte av sprenggranater. Etter hvert kom Panzer IV F2 og G med en 75 mm KwK40 L/43 med høyere munningshastighet og bedre panserbrytende egenskaper. Senere IV G-modeller og alle etterfølgende Panzer IV hadde den lengre 7,5cm KwK 40 L/48.

Alle variantene av Panzer IV hadde en 7,92 mm mitraljøse montert koaksialt med hovedskytset, og alle utgaver bortsett fra B og C hadde en ekstra 7,92 mm mitraljøse i skroget.

Panzer IV A hadde en Maybach HL 108 TR 12-sylindret bensinmotor med 230 hk (172 kW), noe som ga en topphastighet på 30 km/t og en rekkevidde på 150 km. Alle senere varianter hadde en Maybach HL 120 TRM-motor med 320 hk (239 kW). Topphastigheten varierte etter modell, girkasse (produsert av ZF), panser og bevæpning, men lå på rundt 40 km/t. Rekkevidden var rundt 200 km.

Som alle tyske stridsvogner fra krigens dager brukte Panzer IV bensin.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
Panzer IV Ausf G på museum.

«Ausf» er kort for «Ausführung», som betyr utførelse eller versjon.

Ausf A (1937–1938, 35 produsert)
Ausf B (1938, 42 produsert)
Tykkere panser, større.
Ausf C (1938–1939, 138 produsert)
Mindre forbedringer.
Ausf D (1939–1940, 229 produsert)
Tykkere sidepanser. Første modell beregnet på kampbruk.
Ausf E (1940–1941, 223 produsert)
Tykkere front- og sidepanser.
Ausf F1 (1941–1942, 462 produsert)
Forenklet konstruksjon.
Ausf F2 (1942, 175 produsert)
75 mm L/43 panservernkanon.
Ausf G (1942–1943, 1 687 produsert)
Tykkere tårnpanser, klargjort for vinterstrid.
Ausf H (1943–1944, 3 774 produsert)
Tykkere panser og 75 mm L/48 kanon.
Ausf J (1944–1945, 1 758 produsert)
Traversmotoren til tårnet byttet ut med en ekstra drivstofftank.

Andre kjøretøyer basert på Panzer IV-chassis

[rediger | rediger kilde]
En Jagdpanzer IV/70 (V).
Brückenleger IV
Brolegger.
Möbelwagen
37 mm Flak i et åpent overbygg.
Wirbelwind
4-dobbel 20 mm Flak i et roterende tårn.
Ostwind I
37 mm Flak i et roterende tårn.
Kugelblitz
Tvilling 30 mm Flak i et innelukket tårn. Veldig få laget.
Sturmpanzer IV
Med 150 mm SiG-33 infanterikanon.
Jagdpanzer IV
75 mm L/48 (tidlig) og L/70 (senere) kanonpanserjager.
StuG IV
Panzer IV med overbygg fra StuG III.

Et forlenget chassis basert på Panzer IV med komponenter fra Panzer III var brukt for Hummel 150 mm og Nashorn 88 mm selvdrevet artilleri.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]