Pan (måne)

Pan
	; Pan midt i Saturns ringer. 'Sidesynet' gir Pan et inntrykk av å være integrert i ringene, selv om den faktisk beveger seg innefor Enckes deling.
	Oppdagelse
Oppdaget av	M. R. Showalter
Oppdaget	16. juli 1990
	Baneparametre
Store halvakse	133 584 ± 0.1 km; 0,00089 AE
Eksentrisitet	0 ± 0
Omløpstid	0,575050718 jorddøgn
Inklinasjon	0,0001 ± 0,0004°
Moderplanet	Saturn
	Fysiske egenskaper
Dimensjoner	34.4 × 31.4 × 20.8 km
Gjennomsnittlig radius	14,1 ± 1,3 km
Masse	4 950 000 000 000 000 kg ± 15,2 %
Middeltetthet	0,42 ± 0.15 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator	0.0001-0.0018 m/s²; 0 g
Unnslipningshastighet	0,006 km/s
Rotasjon	Bundet
Aksehelning	0°
Overflaterefleksjon	0,5
Temperatur	~78 K

Pan er den innerste av Saturns måner. Den ble oppdaget av Mark R. Showalter i 1990, ved hjelp av data og foto fra romsonden Voyager 2 og fikk den midlertidig benevnelsen S/1981 S13.^[3]

Pans diameter er mellom 20 og 30 km, og befinner seg i Enckes deling i Saturns A-ring. Den fungerer som en hyrde, og er ansvarlig for å holde Enckes deling åpen. Månen gravistasjon produserer bølge-mønster i ringene som indikerte Pan's tilstedeværelse, og som ledet til en re-eksaminasjon av månens spådde lokalisering.^[4] Andre uoppdagede ringer kan også eksistere innenfor Saturn's ringer.

Eksistensen av en slik måne i Encke's deling ble først spådd av Jeffrey N. Cuzzi og Jeffrey D. Scargle i 1985.^[5] Året etter beregnet Showalter med flere dens bane og masse ved å modellere dets «hekkbølge», eller gravitasjonelle forstyrrelse. De kom til et meget nøyaktig anslag, og estimerte at det kun var en måne inne i Encke's deling^[6]

Månen ble senere funnet mindre enn 1° fra den spådde posisjonen. Letingen ble gjort ved å undersøke alle aktuelle foto fra Voyager 2 og bruke en data-kalkulasjon som spådde om månen ville være synlig under tilstrekkelig positive forhold på hvert bilde. Hvert aktuelle bilde fra romsonden med resolusjon bedre enn ~50 km/pixel viser Pan klart. I alt er Pan synlig på 11 foto tatt av Voyager 2^[7]^[4].

Månen ble gitt navnet sitt etter guden Pan 16. september 1991 <^[8] og er også gitt betegnelsen Saturn XVIII^[9]

Det fins også en asteroide med benevelsen 4450 Pan.

Referanser

^ Jacobson, R. A.; m.fl. (2008). «Revised orbits of Saturn's small inner satellites». Astronomical Journal. 135 (1): 261–263. Bibcode:2008AJ....135..261J. doi:10.1088/0004-6256/135/1/261.
^ ^a ^b ^c Thomas, P.C. (juli 2010). «Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission» (PDF). Icarus. 208 (1): 395–401. Bibcode:2010Icar..208..395T. doi:10.1016/j.icarus.2010.01.025.
^ IAUC 5052: Saturn^{[død lenke]} 16. juli 1990 (oppdagelse)
^ ^a ^b Showalter, M. R. (1990). «Visual Detection of 1981 S 13, the Encke Gap Moonlet». Bulletin of the American Astronomical Society. 22: 1031.
^ Cuzzi, J. N.; and Scargle, J. D.; Wavy Edges Suggest Moonlet in Encke's Gap, Astrophysical Journal, Vol. 292 (1. mai 1985), ss. 276–290
^ Showalter, M. R.; m.fl. (1986). «Satellite "wakes" and the orbit of the Encke Gap moonlet». Icarus. 66: 297.
^ Showalter, M. R. (1991). «Visual detection of 1981 S 13, Saturn's eighteenth satellite, and its role in the Encke gap». Nature. 351: 709.
^ IAUC 5347: Satellites of Saturn and Neptune^{[død lenke]} 16. september 1991 (navngiving av månen)
^ «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 7. august 2006.

[Jacobson2008-1] Jacobson, R. A.; m.fl. (2008). «Revised orbits of Saturn's small inner satellites». Astronomical Journal. 135 (1): 261–263. Bibcode:2008AJ....135..261J. doi:10.1088/0004-6256/135/1/261.

[Thomas2010-2] Thomas, P.C. (juli 2010). «Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission» (PDF). Icarus. 208 (1): 395–401. Bibcode:2010Icar..208..395T. doi:10.1016/j.icarus.2010.01.025.

[iauc5052-3] IAUC 5052: Saturn^{[død lenke]} 16. juli 1990 (oppdagelse)

[Showalter1990-4] Showalter, M. R. (1990). «Visual Detection of 1981 S 13, the Encke Gap Moonlet». Bulletin of the American Astronomical Society. 22: 1031.

[5] Cuzzi, J. N.; and Scargle, J. D.; Wavy Edges Suggest Moonlet in Encke's Gap, Astrophysical Journal, Vol. 292 (1. mai 1985), ss. 276–290

[Showalter1986-6] Showalter, M. R.; m.fl. (1986). «Satellite "wakes" and the orbit of the Encke Gap moonlet». Icarus. 66: 297.

[Showalter1991-7] Showalter, M. R. (1991). «Visual detection of 1981 S 13, Saturn's eighteenth satellite, and its role in the Encke gap». Nature. 351: 709.

[8] IAUC 5347: Satellites of Saturn and Neptune^{[død lenke]} 16. september 1991 (navngiving av månen)

[Gazetteer-9] «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 7. august 2006.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

v d r Saturns måner
Listet opp med økende avstand til Saturn. Midlertidige navn i kursiv
Ringplanet	S/2009 S 1 Småmåner Pan Daphnis Atlas Prometheus S/2004 S 6 S/2004 S 4 S/2004 S 3 Pandora
Co-orbitale	Epimetheus Janus
G-ringen	Aegaeon
Indre store (med trojanere)	Mimas Enceladus Tethys Telesto Calypso Dione Helene Polydeuces
Alkyonidene	Methone Anthe Pallene
Ytre store	Rhea (ringer) Titan atmosfære sjøer klima liv formasjoner Hyperion Iapetus
Inuittiske måner	Kiviuq Ijiraq Paaliaq Siarnaq Tarqeq
Norrøne måner	Phoebe Skathi S/2007 S 2 Skoll S/2004 S 13 Greip Hyrrokkin Mundilfari Jarnsaxa S/2006 S 1 S/2004 S 17 Narvi Bergelmir Aegir Suttungr S/2004 S 12 Bestla Farbauti Hati S/2004 S 7 Thrymr S/2007 S 3 S/2006 S 3 Surtur Kari Fenrir Ymir Loge Fornjot
Galliske måner	Albiorix Bebhionn Erriapus Tarvos
Mulige måner	S/2004 S 3 S/2004 S 4 S/2004 S 6
Se også	Themis Chiron Saturns ringer Cassini-Huygens
Kategori:Saturns måner Portal:Astronomi Category:Moons of Saturn