[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Polyhymnia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Polyhymnia, eller Polymnia, (gresk: Πολύμνια; «med mange hymner») var i henhold til gresk mytologi én av de ni musene. Hun var gudinne for hymnediktning og mimisk kunst. Som sine åtte søstre var hun datter av gudene Zevs og Mnemosyne.

Med Oiagros, en mytisk konge i Trakia, ble hun mor til Orfeus,[1] men vanligvis er det hennes søster Kalliope som fremmes som hans mor.

Hennes navn er avledet fra de greske ordene poly-, «mange», og hymnos, «lovprise» eller «hymne».[2]

De hellige kunstarter

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å være beskytter av den hellige poesi, hellige hymne og dans, ble hun også påkalt for veltalenhet og som beskytter av jordbruket. I klassisk tid da hver av musene ble tilskrevet en særskilt kunstnerisk og litterært sfærer, ble hun navngitt som musen særskilt for de religiøse hymner.[2] Av den grunn er hun avbildet som meget alvorlig, tankefull og ettertenksom, og holder ofte en finger opp mot munnen mens hun støtter den ene albuen mot en søyle, kledd i en lang kappe og slør.

Omtale i antikken

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Hesiod ble det antatt at hun hadde funnet opp lyren,[3] skjønt det var også myter om at guddommen Hermes var oppfinneren.

Diodorus Siculus skrev om Polyhymnia at «ved hennes store (polle) lovprisninger (humnesis) bringer særpreg til skribenter hvis verker har vunnet dem udødelig berømmelse.»[4]

Nonnos beskrev en scene i bryllupet til Kadmos og Harmonia hvor de ni musene spilte: «Polymnia, dansens fødselshjelper, veivet sine armer og skisserte i luften et bilde med fullstendig lydløs stemme, snakket med hendene og beveget øynene i et livaktig bilde av stillhet, fylt med mening.»[5]

Polyhymnia opptrer i Dantes Den guddommelige komedie: Paradiso, kanto XXIII, linje 56.

De ni muser er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Schol. l. c. i. 23. jf. «Polymnia», Theoi Project
  2. ^ a b «Polyhymnia», Theoi Project
  3. ^ Hesiod: Theogonen 78
  4. ^ Diodorus Siculus: Bibliotheca historica 4. 7. 1
  5. ^ Nonnos: Dionysiaka 5. 88 ff

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]