Sverre Riisøen
| Sverre Riisøen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. juli 1906[1] | ||
| Død | 1. okt. 1986[1] (80 år) Bergen[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sverre Riisøen (født 17. juli 1906 i Bergen, død 1. oktober 1986 samme sted) var en norsk prest og kulturjournalist fra Paradis (Bergen), kjent fra 50-tallet da han fikk tilnavnet «Den norske kirkes største journalist».[2]
Etter cand.theol. fra Universitetet i Oslo 1930 og studier i Tyskland, var han vikarierende prest i Bjørgvin bispedømme, forfremmet til stiftskapellan 1938. Så ble han prest i Bergen kretsfengsel i januar 1965.
Han bidro flittig i Vårt Land, Morgenavisen, VG, Aftenposten og Kirke og kultur og skrev i grunnen om det meste, og ofte ble der avisdebatt av hans anmeldelser. Artikler om Hamsun ble publisert i Samtiden. I et intervju fra 1971 uttalte han at «uten [atombomben] hadde vi fått den tredje verdenskrig», at «fri abort er et brudd med det skapelsesgitte», og at folks utebliven fra kirken skyldes «et ulykkelig kjærlighet til kristendommen».[3]
Blant hans siste anmeldelser i VG var Georges Simenons «De medskyldige» i 1972, som Riisøen mente var «veldreid».[4] En bok om «Åpent ekteskap, en ny livsstil» var han mer kritisk til.[5]
Det var Riisøen som forrettet i Hilmar Rekstens begravelse i Storetveit kirke, 1980.
Premier
[rediger | rediger kilde]- Bergen Bys kulturstipendium 1976
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sverre Riisøen 80 år: Kirkens største journalist». Aftenposten. 17.7.1986.
- ^ Alf Hartmann (21.10.1971). «Et ord med Sverre Riisøen». VG.
- ^ Sverre Riisøen (6.11.1972). «Simenon på topp». VG.
- ^ Sverre Riisøen (19.12.1972). «Møkk». VG.