Sven Söderberg
| Sven Söderberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1849[1] Lund[1] | ||
| Død | 24. apr. 1901[1] (52 år) Lunds domkyrkoförsamling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund | ||
Sven Otto Magnus Söderberg (født 22. mars 1849 i Lund, død 24. april 1901) var en svensk språk- og oldtidsforsker. Han var professor i nordiske språk ved Lunds universitet.
Söderberg ble student 1870, filosofie doktor og dosent i Lund 1879 samt leder for universitetets historiske museum i 1888. Han innehadde professoratet i nordiske språk 1895–97 og med halv undervisningsplikt fra høstsemestret 1897.
Söderberg foretok utstrakte reiser til inn- og utland for arkeologiske og filologiske studier og ble titulær professor 1901.
Hans mest kjente skrifter er Forngutnisk ljudlära (gradualavhandling 1879), Några anmärkningar om u-omljudet i fornsvenskan (1883), Om djurornamentiken under folkvandringstiden (1893) og Ölands runinskrifter (h. 1 1900; h. 2 1906, red. av Erik Brate).
Söderberg er begravet på Norra kyrkogården i Lund.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Söderberg, Sven Otto Magnus i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
