Stortingsvalget 1909

Stortingsvalget 1909

2. oktober 1909 - 26. mai 1910
123 mandater på valg, 62 trengs for flertall
Valgdeltakelse	62,86 % av 779 847 stemmeberettigede
Forgrunnsfigur	Gunnar Knudsen	Fredrik Stang	Alfred Eriksen
Parti	V	H	Ap
Stemmer	40,5 %	33,6 %	26,6 %
Mandater	45 27	41 29	11
Forgrunnsfigur	Johan Castberg	Wollert Konow
Parti	Arbeiderdemokratene	FV
Stemmer	5,3 %
Mandater	2 2	24
Sittende regjering	Knudsen I
Ny regjering	Konow
‹ 1906  1912 ›

Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61. ordentlige Storting.

Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Første valgomgang ble gjennomført i perioden 2. oktober til 25. oktober 1909. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg i perioden 18. oktober 1909 til 11. november 1909. Kandidaten som oppnådde flest stemmer ble da valgt. 48 representanter ble oppnevnt ved første valg: 30 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. I de øvrige 75 kretsene ble det holdt omvalg. Valgene i Ytre Fosen, Oddernes, Søndre Nordmør og Namdalen ble forkastet. Nytt valg ble avholdt i perioden 20. februar til 23. februar 1910. Valget i Østfinmarken ble forkastet med nytt valg 10. april 1910. To av valgene til varamann ble forkastet. Det seneste nyvalget ble holdt 26. mai 1910 i Ryfylke. Det 59. ordentlige storting ble konstituert 11. januar 1910.

Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år. Kvinner hadde stemmerett for første gang, begrenset til dem som:

• var norske borgere
• hadde fylt 25 år
• hadde vært bosatt i landet i fem år og oppholdt seg der
• hadde betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr i kjøpsteder og 300 kr på landet, eller levde i helt eller delvis formuesfellesskap med ektefelle som hadde betalt skatt.

Storthingets Venstregruppe		Storthingets Høiregruppe

Valgets store vinner var Høyre, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre.

Gunnar Knudsens første regjering (ren Venstreregjering) var utnevnt året før, og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høyre og Frisinnede Venstre.

• Halgjem, Arne (1909). Avholdspartiets valgprogram 1909. Kristiania: Avholdspartiets landsnævnd. 

Parti		Stemmer	%	Mandater	+/–
	Høyre	175 388	41.49	41	+5
	Frisinnede Venstre			23	Nytt
	Venstre	128 367	30.37	46	–27
	Arbeiderpartiet	91 268	21.59	11	+1
	Arbeiderdemokratene	15 550	3.68	2	–2
	Avholdspartiet	5 076	1.20	0	–
	Det norske Kirkepartiet	3 748	0.89	0	–
	Uavh. Venstre	2 267	0.54	0	–
	Other parties	942	0.22	0	–
Wild votes		78	0.02	–	–
Totalt		422 684	100.00	123	0
Gyldige stemmer		422 684	98.30
Ugyldige/blanke stemmer		7 294	1.70
Totalt antall stemmer		429 978	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		760 277	56.56
Kilde: Nohlen & Stöver

^[1][2] ==

Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt etter en vurdering av deres standpunkter.^[3][4]

• Liste over stortingsrepresentanter 1910–1912