Stevn

Stevn^[1] eller stavn^[2] er på båter og skip som er laget av tre, to bord eller bjelker som danner den forre og aktre avslutningen på skroget og som hudbordene eller hudplankene er festet til. Stevnene er mer eller mindre buet, står mer eller mindre loddrett opp fra hver ende av kjølen, for- og bak-stemnet eller for- og bak-lotet, har de bredeste kantene til siden, og nesten alltid er spisset noe til ut fra båten. Man snakker om bakstevn (akterstavn) og forstevn. Bakstevnen ligner ofte svært på forstevnen, er bare litt kortere. Den vanligste betegnelsen i Norge er stamn;^[3] stundom brukes også stomn.

På tradisjonelle robåter av tre er stevnene ofte mer eller mindre buet, og utgjør bare den øvre delen av båtens tilspissing foran og bak. Det er på disse det nesten alt er et lot under hver stevn, fra disse og ned til kjølen. I enkelte båter, for eksempel i Sogn, er det enda et stykke, et stemne, mellom lotet og hver stevn.

Nordlandsbåter og trøndelagsbåter er viktige unntak fra buet stevn bare høyt oppe; stevnene her er mer eller mindre rette, og lottene går ikke så høyt opp, så stevnene utgjør det meste av båtens tilspissing. På trøndelagsbåter er det også nokså stor forskjell på bakstevn og forstevn, idét bakstevnen er mye kortere og mer buet enn forstevnen.

Stevnene er øverst avsluttet med en stevntopp, som stikker mer eller mindre opp over båtkantene. Noen av stevntoppene har også lyrodder, større eller mindre spisser av bord opp langs stevnene, ofte av bordstykker som er lagt på over et av bordene i båten.

Stevn brukes stundom om den forreste eller bakerste delen av et skip eller en båt; man sier «stå i forstevnen, (eller bakstevnen)». Men båt- og skipsteknisk er dette feilaktig. På større skip er det riktigere å si «stå i baugen» om å stå forrest i skipet, på åpne robåter og på åpne vikingskip er det mer korrekt å snakke om å være i fram- eller bakskut.

• (no) «Stevn» i Store norske leksikon