[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Studenten fra Prag (1913)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Studenten fra Prag (film, 1913)»)
Studenten fra Prag
orig. Der Student von Prag
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerSkrekkfilm
Utgivelsesår1913
Prod.landTysk
Lengde85 min.
SpråkStum (Tyske mellomtitler)
Bak kamera
RegiStellan Rye
Paul Wegener
ManusforfatterHanns Heinz Ewers
MusikkJosef Weiß
SjeffotografGuido Seeber
Foran kamera
MedvirkendePaul Wegener
John Gottowt
Grete Berger
Prod.selskapDeutsche Bioscop GmbH
Premiere22. august 1913
(Mozartsaal, Berlin, Tyskland)
Eksterne lenker
IMDb

Studenten fra Prag (tysk: Der Student von Prag) er en tysk skrekkfilm fra 1913 regissert av Stellan Rye og Paul Wegener. Manuset ble skrevet av Hanns Heinz Ewers.[1]

Inspirasjonskilder

[rediger | rediger kilde]

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Navnet på studenten, Balduin, er Ewers' hyllest til vennen, forfatter Balduin Möllhausen, som døde i 1905.

Filmen ble laget på initiativ av Wegener, som kom på idéen om å spille en dobbeltrolle ved hjelp av trickfilming og som derfor så på kameraet som «filmens egentlige dikter». Sammen med medregissør Stellan Rye, sjefsfotograf Guido Seeber og scenograf Rochus Gliese skapte Wegener den første kunstfilmen, som i motsetning til sitt franske forbilde Film d'Art ikke var basert på et litterært forelegg, men som fikk sin kunstneriske betydning gjennom filmatiske stilmidler som dekorasjoner, bildekomposisjon, lyssetting og skuespilleri.[8] Guido Seebers split screen-fotografering blir regnet som et betydelig skritt i løsrivelsen av tyske filmer fra teater til et filmspesifikt uttrykk.

Josef Weiß skrev til Studenten fra Prag den første lengre originale musikken til en helaftens spillefilm i Tyskland.

Den ti minutter kortere «eksportversjonen» med engelske mellomtitler (The Student of Prague or A Bargain with Satan) ble vist i flere land i 1913.

I 1914 ble den parodiert i filmen Der andere - Student von Prag regissert av Emil Albes.[9]

I 1915 solgte Deutsche Bioscop negativet, kopiene og rettighetene til selskapet Robert Glombeck hvor originalnegativet brant opp ved et ulykkestilfelle. Filmen ble skamfert, omklipt, forkortet og utstyrt med nye mellomtitler. «Glombeck-versjonen» ble vist på kinoene i 1921.[7]

Historien ble filmatisert på nytt i 1926 av Henrik Galeen i samarbeid med von Ewers (med Conrad Veidt i tittelrollen)[10] og i en versjon i 1935 av Artur Robison (med Adolf Wohlbrück i hovedrollen).[11]

I 1987/1988 rekonstruerte Wilfried Kugel på oppdrag av Filminstituts Düsseldorf og med økonomisk støtte av delstaten Nordrhein-Westfalen og UNESCO den opprinnelige filmversjonen fra 1913.[12]

Etter at de originale tonede nitratkopiene ble oppdaget i Japan i 1990 og USA i 2010, rekonstruerte Kugel i 2012/2013 i samarbeid med Filmmuseum München og ZDF/Arte filmen på nytt. Filmmuseum München sørget for en digital bilderestaurering. Premieren på den nye rekonstruerte og restaurerte originalversjonen fant sted 15. februar 2013 under «Berlinale» i Volksbühne Berlin.

Stil

[rediger | rediger kilde]

Lexikon des internationalen Films betegner Studenten fra Prag som en forløper for den klassiske filmekspresjonismen, mens forfatterne av boka Filmstile mener at filmen ikke er ekspresjonistisk, fordi den er naturalistisk i sin scenografi.[13]

Stephen Brockmann poengterer i sin bok A Critical History of German Film at filmkameraet er statisk. Det står på samme sted og «beveger» seg ikke. Den eneste bevegelsen som finner sted oppnås ved redigering: Man kutter av én scene og begynner på neste scene med kameraet plassert på et annet sted.[5]

Innspillingsfakta

[rediger | rediger kilde]

Den ble spilt inn i juni 1913 i Bioscop-Studios i Neubabelsberg (nåværende Studio Babelsberg i Potsdam), Hradschin, Schloss Belvedere, Palais Fürstenberg og Lobkowitz.[14]

Handling

[rediger | rediger kilde]
Der Student von Prag

Prag i 1820: Den fattige studenten Balduin bekymrer seg over sine dårlige finanser. En merkelig eldre mann, som kaller seg Scapinelli, antyder at han kanskje kan løse guttens problemer. Under en skogtur en tid senere møter Balduin den unge grevinnen Margot von Schwarzenberg som er på revejakt med sin fetter/forlovede, baron Waldis-Schwarzenberg. Hun elsker ikke ham. Deres forlovelse har blitt inngått på hennes fars ordre. Når baronen kommer med tilnærmelser mot Margot flykter hun fra ham. Hun blir kastet av hesten, faller ned i vannet og havner i en stri strøm. Balduin redder henne. Han synes at Margot er meget tiltrekkende, men hun er en rik adelskvinne.

Scapinelli avlegger Balduin et besøk og presenterer ham for en kontrakt der han blir lovet 100.000 gullmynter i bytte mot en gjenstand fra hans rom. Dokumentet spesifiserer ikke hvilket. Balduin tar en rask titt rundt seg for å forsikre seg om at det ikke er seg en eneste ting der som kan være verdt en brøkdel av det beløpet som Scapinelli tilbyr. Balduin skriver under kontrakten. Scapinelli velger seg hans speilbilde, som forlater Balduins rom sammen med den eldre mannen.

Som nyrik bruker Balduin mye av tiden på å oppvarte Margin, men blir bedrøvet når han oppdager at hun allerede har en annen. Baldun lar seg ikke hindre og lykkes til slutt å forføre Margit på en fest som hennes far holder. Han gir henne diskrét en lapp der han innbyr henne til en spasertur neste morgen rundt det jødiske gravstedet. Balduin merker ikke at han blir spionert på. Den første er dobbeltgjengeren, som også viser seg for ham rett etter at han har skilt lag med Margit. Dobbeltgjengeren meddeler illevarslende Balduin at de to fra nå av aldri vil være fjernt fra hverandre. Den andre er den gåtefulle jenta Lydushka, som nærer en ubesvart kjærlighet til Balduin. Hun så Balduin levere lappen til Margit da hun sto bak en søyle på Scloss Schwarzenberg. Lydushka sniker seg inn i Margits soverom, stjeler lappen og gir den til Margits forlovede, som utfordrer Balduin til duell. Margits far ber Balduin, som er kjent for å være Prahas beste fekter, om å skåne Waldis-Schwarzenberg. Det lover han.

Balduin kommer for sent til duellen. På vei til arenaen møter han dobbeltgjengeren som nonchalant tørker bort Waldis-Schwarzenbergs blod fra sverdbladet. Det blir oppfattet som om at Balduin har brutt sitt løfte til Margits far. Han mister sin sosiale aktelse og blir utstøtt. Speilbildet fortsetter med å plage Balduin uavbrutt. Til slutt skyter han speilbildet og dermed også seg selv.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Der Student von Prag (1913)». IMDb.com. Besøkt 4. august 2016. 
  2. ^ a b c Ernest, Gerald; Gillespie, Paul; Engel, Manfred; Dieterle, Bernard, red. (2008). Romantic Prose Fiction. John Benjamins Publishing. s. 665. ISBN 9789027234568. 
  3. ^ a b c d von Holzen, Aleta-Amirée; Schrackmann, Petra; Christine, Lötscher (red.). Übergänge und Entgrenzungen in der Fantastik. LIT Verlag. s. 43-44. ISBN 978-3-643-80186-9. 
  4. ^ Dixon, Bryony (2011). 100 Silent Films. Palgrave Macmillan. s. 205. 
  5. ^ a b Brockmann, Stephen (2000). A Critical History of German Film. Camden House. s. 29. ISBN 1571134689. 
  6. ^ «Der Student von Prag». Film Reference. Besøkt 5. august 2016. 
  7. ^ a b Bär, Gerald (2005). Das Motiv des Doppelgängers als Spaltungsphantasie in der Literatur und im deutschen Stummfilm. Rodopi. s. 555-556. ISBN 9042018747. 
  8. ^ Freund, Rudolf (1993). «Der Student von Prag». I Dahlke, Günther; Günther, Karl. Deutsche Spielfilme von den Anfängen bis 1933. Ein Filmführer, 2. opplag. Henschel Verlag. s. 18. ISBN 3-89487-009-5. 
  9. ^ Lamprecht, Gerhard (1969). Deutsche Stummfilme 1913 - 1914. Berlin: Deutsche Kinemathek eV. s. 391. 
  10. ^ «Der Student von Prag (1926)». IMDb.com. Besøkt 4. august 2016. 
  11. ^ «Der Student von Prag (1935)». IMDb.com. Besøkt 4. august 2016. 
  12. ^ Die Rekonstruktion des Stummfilms DER STUDENT VON PRAG (Deutsche Bioscop GmbH, Berlin 1913) Vortrag beim UNESCO-Symposium über Filmrestaurierung, Düsseldorf, 1.–4. September 1988, trykt i: „Der Student von Prag. Programm.“, Filminstitut Düsseldorf 1988, s. 7–15; „Filmrestaurierung. Ein Werk von Kulturdetektiven“ (Hrsg. Kultusminister des Landes NRW / Filminstitut der Landeshauptstadt Düsseldorf), Düsseldorf 1988, s. 37–40
  13. ^ Hesse, Christoph; Keutzer, Oliver; Mauer, Roman; Mohr, Gregory (2016). Filmstile. Springer-Verlag. s. 61. ISBN 3531190806. 
  14. ^ «Der Student von Prag». Film-Zeit. Arkivert fra originalen 11. august 2016. Besøkt 2. august 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Studenten_fra_Prag_(1913)&oldid=23353756»