Spytihnev II av Böhmen
| Spytihnev II av Böhmen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1031[1][2] Olomouc | ||
| Død | 28. jan. 1061 Hradec nad Moravicí | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ida av Wettin | ||
| Far | Bretislav I av Böhmen[3] | ||
| Mor | Judith av Schweinfurt | ||
| Søsken | Jaromír Otto I av Olomouc Vratislav II av Böhmen Konrad I av Böhmen | ||
| Barn | Svatobor | ||
| Gravlagt | St. Vitus-katedralen | ||
| Våpenskjold | |||
Spytihnev II (født 1031, død 28. januar 1061) var hertug av Böhmen fra mars 1055 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var eldste sønn av Bretislav I av Böhmen og hans hustru Judith av Schweinfurt. Som barn tilbragte han noe tid som gissel ved keiser Henrik IIIs hoff, først fra 1039 til 1040, og en annen omgang fra 1041 for et ukjent tidsrom.
Etter hjemkomsten ble han lovet herredømme over en del av Mähren omkring Olmütz, og senere borgområdet Saaz. I eller rundt 1054 ble ham gift med Hidda, en datter av wettineren Lausitz-markgreven Dietrich I.
Hertug
[rediger | rediger kilde]I 1055 etterfulgte han sin far som hertug av Böhmen. Etter å ha overtatt tronen reiste han til Regensburg for å få keiserlig gjodkjennelse. Hans lojalitet til Det tysk-romerske rike hindret ham (kanskje) ikke i å utvise alle tyskere fra Böhmen. Kanskje - for at han faktisk fordrev tyskerne, er imidlertid ikke helt sikkert, selv om kilden Chronica Boemorum hevderså og til og med sier at beslutningen ble fattet samme dag han kom til makt.
Sikkert er det at både hans mor og abbedissen av St. Georgs-klosteret i Praha, begge av tysk avsttamning, måtte forlate landet. Men på den annen side fordrev han senere de slaviske munkene fra klosteret Sázava og innsatte så en tysk abbed og hans latinske konvent. Selv om fremmedfiendlighet på den tid hadde innflytelse innen maktpolitikken, han det være en overfortolkning at hertugen skulle ha blitt beveget av tyskfiendtlighet. Fordrivelsesaksjonene kan ha hatt mer personlige eller maktpolitiske motiver.
Pave Viktor II, som ønsket Spytihnevs støtte i striden med keiseren ga hertugen, rett til å kle seg som en biskop i bytte mot en årlig avgift på 100 mark. Han forsøkte å sikre seg kontrollen over Mähren, som hadde gått i arv til hans brødre, noe som førte til at broren Vratislaus av Olomouc måtte flykte til Ungarn i 1058.
Spytihnev døde i en alder av tredve år. Han ble etterfulgt av Vratislav, som ga Mähren til broren Konrad. Spytihnev sønn Swatobor gikk i kirkens tjeneste og ble Patriark av Aquileia fra august 1084 til 23. februar 1085.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20231206504, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 478, besøkt 16. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vratislav Vaníček: Vratislav II. (I.). První český král. Vyšehrad 2004, ISBN 80-7021-655-7, s. 21-55