Sloop John B
| «Sloop John B» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Singel med The Beach Boys | ||||||
| Album | Pet Sounds | |||||
| B-side | «You're So Good to Me» | |||||
| Utgitt | 21. mars 1966 | |||||
| Innspilt | 12. juli 1965, 22. desember 1965, 29. desember 1965 og januar 1966 | |||||
| Sjanger | Folkrock, barokkpop | |||||
| Lengde | 3:00 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Capitol | |||||
| Komponist(er) | Brian Wilson | |||||
| Låtskriver(e) | trad. arr. Brian Wilson | |||||
| Produsent(er) | Brian Wilson | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
- For norsk versjon av sangen, se «Eg hadde ein gong ein båt»
«Sloop John B» er en sang med The Beach Boys, utgitt som singel i mars 1966, og som spor nummer sju på albumet Pet Sounds. Sangen er en gammel tradisjonell folkevise fra Karibia, og går under flere titler, blant andre «The John B. Sails» og «Histe up the John B. Sail». Muligens er Alan Lomax' versjon fra 1927 den første innspilte versjonen av sangen. The Weavers spilte inn sangen som «The Wreck of the John B», The Kingston Trio spilte den inn i 1958, og Johnny Cash spilte inn sin versjon i 1959 under tittelen «I Want to Go Home». Ivar og Kari Medaas spilte inn sangen på norsk i 1967 som «Eg hadde ein gong ein båt».
The Beach Boys' versjon kom på 271.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «tidenes 500 beste sanger».[1]
Singelen kom på 3.-plass på Billboard Hot 100 i USA og ble liggende på listen i 11 uker. I Storbritannia kom den på 2.-plass på UK Singles Chart, mens den kom på 1.-plass i blant annet Tyskland, Østerrike, Norge, Sverige, Sveits, Nederland, Irland, Sør-Afrika og New Zealand.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Al Jardine var tilhenger av folkemusikk, og foreslo for Brian Wilson at de skulle spille inn en versjon av «Sloop John B». Wilson svarte at han ikke likte The Kingston Trio, men Jardine laget et arrangement som lignet mere på en typisk The Beach Boys-sang og spilte denne på piano for Wilson. Dagen etter ringte Wilson til Jardine og ba han om å komme ned til studio, der sangen var mer eller mindre ferdig. Jardine trodde at han skulle få synge sangen ettersom det var hans idé, men Brian Wilson ville la alle i bandet prøvesynge. For at sangen skulle bli mere rockeaktig, ble det til slutt Brian selv sammen med Mike Love som sang hovedvokalen.
Instrumentsporet ble spilt inn 22. juli 1965 i Western Studios i Hollywood med Chuck Britz som lydtekniker og Brian Wilson som produsent. Musikerne besto av studiomusikere, hovedsakelig medlemmer av The Wrecking Crew. Høydepunkter fra innspillingen samt alternative versjoner finnes på samleboksen The Pet Sounds Sessions. Mastertapen er det fjortende opptaket.
Vokalsporene ble spilt inn under tre innspillingsøkter, med den første 22. desember 1965, andre 29. desember og tredje i januar 1966, alle i Western Studios. Brian Wilson benyttet dobbel overdubbing på sin egen og Mike Loves hovedvokal. Alle i bandet medvirker med harmonivokal.
Personell
[rediger | rediger kilde]- Brian Wilson – hovedvokal, harmonivokal
- Mike Love – hovedvokal, harmonivokal
- Al Jardine – harmonivokal
- Carl Wilson – harmonivokal
- Dennis Wilson – harmonivokal
- Carol Kaye – bass
- Lyle Ritz – kontrabass
- Hal Blaine – trommer
- Ron Swallow – tamburin
- Al Casey – gitar
- Jerry Cole – gitar
- Billy Strange – gitar
- Al De Lory – orgel
- Frank Capp – klokkespill
- Jay Migliori – klarinett
- Steve Douglas – fløyte
- Jim Horn – fløyte
- Jack Nimitz – barytonsaksofon
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Scribd.com – Rolling Stone – «The 500 Greatest Songs of All Time»». Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 7. mai 2011.