Slaget ved Kraków

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Slaget ved Kraków
Konflikt: Den første verdenskrig
Dato 16.-25. november 1914 Sted Nord for Kraków ved Wolbrom og Slomniki 50°4'3"N 19°56'25"Ø Resultat Østerriksk-ungarsk taktisk seier
Stridende parter
Østerrike-Ungarn	Det russiske keiserdømmet
Kommandanter og ledere
Franz Conrad von Hötzendorf	Platon A. Lechitski
Styrker
4. Armé 1. Armé 24 divisjoner	9. Armé 13 1/2 divisjoner 4. Armé
Tap
70 000 døde, sårede og savnede	28 000 tatt til fange

Slaget ved Kraków fra 16. til 25. november 1914 på Østfronten under den første verdenskrigen var en østerriksk-ungarsk motoffensiv med den andre armé som var overført fra Karpatene for å støtte den tyske offensiven i vestlige Polen mot Warszawa. Det var også en motoffensiv for å stoppe general Lechitski med hans niende armé fra å bryte seg inn i den strategiske viktige byen Kraków fra nord.

Den russiske sørvestfronten hadde den 1. november startet et langsomt fremstøt som del av en felles offensiv langs hele fronten mellom Przemysl og Łódź rettet mot Galicja og Schlesien, dette ønsket sentralmaktene å stoppe med en motoffensiv rettet mot Warszawa gjennom øvre Wisla fra den 11. november. Conrad forflyttet styrkene vestover, svekket sin høyre fløy og styrket den venstre fløy, men hans senteret var kommet under angrep av den russiske niende armé. Allerede den 12. november hadde Lechitski krysset Nidaelven på nordbredden av Wisla, og tok byen Miechow 40 km fra Kraków.

Offensiven fra nordvest for Kraków startet den 16. november med den andre armé som skulle sikre den tyske niende armés høyre flanke fra Schlesien, som støttet inn i den russiske fjerde armé som hadde rykket vestover mot de tyske linjene. I et dristig spill var hele den niende armé trukket ut og flyttet til Posen-Thorn i nord, mens de fåtallige forsvarere støttes av Conrad med hans 2. armé. Men russerne var sterkere enn ventet, som klarte å stoppe den østerriksk-ungarske offensiven inn i stillstand.

Samtidig hadde den russiske niende armé slått gjennom forsvarslinjene nord for Kraków og kommet fram til festningsringen rundt storbyen. Dette ble stoppet med en motoffensiv med den østerriksk-ungarske 1. armé støttet av 4. armé, med assistanse fra fortene som beskyttet Kraków. Under angrepene og den sterke ilden fra fortene ble frontlinjen stabilisert ett stykke vekk fra de nordre forstedene. Men den russiske niende armé hadde bundet ned forsvarerne, og på den venstre fløy var 2. armé tvunget på retrett av fjerde og senere femte arméer fra Nordvestfronten.

Ved 25. november hadde Conrad sikret hans senter rundt Kraków, men den venstre fløyen kunne ikke være til nytte langt fra den galicjiske fronten som sto i fare om å kollapse under fremrykningene fra Radko-Dmitriev med hans tredje armé og Brusilov med åttende armé. Trusselen fra nord var stoppet, men en ny trussel hadde oppstått etter russerne krysset elven Dunajec og vendt mot nord for å angripe Kraków fra sør. Dette ble stoppet under «det andre slaget ved Kraków», bedre kjent som Slaget ved Limanowa fra 1. desember.

• Slaget ved Limanowa

• H.P. Willmott, Første verdenskrig, revidert utgave 2008 ISBN 978-82-04-15556-6
• G. Irving Root, Battles East – A History of the First World War 2007 ISBN 1-4241-6800-7
• Jan Dabrowski, Wielka Wojna 1914-1918 1937, reprint 2000 ISBN 83-87621-72-2