Slaget ved Gravelotte

Slaget ved Gravelotte
Konflikt: Den fransk-prøyssiske krig
Tegning av slaget av Juliusz Kossak
Dato 18. august 1870 Sted Gravelotte i Frankrike 49°06′N 6°01′Ø Resultat Prøyssisk seier
Stridende parter
Preussen	Frankrike
Kommandanter og ledere
Helmuth von Moltke	François Bazaine
Styrker
188 332 soldater 732 kanoner	112 800 soldater, 520 kanoner
Tap
20 163 drept, skadet eller tatt til fange	7 855 drept el. skadet 4 420 tatt til fange

Slaget ved Gravelotte, eller slaget ved Saint-Privat (fransk: bataille de Saint-Privat) ble utkjempet torsdag 18. august 1870. Dette ble det største og blodigste slaget under den fransk-prøyssiske krig.^[1][2]

Etter at franskmennenes planer om å nå festningsbyen Verdun ble blokkert den 16. august under slaget ved Mars-La-Tour, trakk de seg tilbake til en sterk defensiv posisjon ca 10 km vest for Metz.

Franskmennene kunne under kommando av marskalk Bazaine stille med 112 800 menn og 520 kanoner mot tyskerne under generalstabssjef Moltke 188 332 menn og 732 kanoner.^{[trenger referanse]}

Til å begynne med hadde tyskerne ingen fremgang og var nær ved å tape hele slaget etter flere dårlig planlagte angrep mot noen av de sterkeste franske stillingene.^{[trenger referanse]} For eksempel viste den prøyssiske general Steinmetz ved Gravelotte fullstendig mangel på dømmekraft da han uten hensyn til tapene, angrep håpløst sammenblandet med infanteri, artilleri og kavaleri.^{[trenger referanse]}

Forsøkene ble like resultatløse hver gang.^{[trenger referanse]} Det eneste som ble oppnådd var erobringen av St. Hubert gård og gjestgiveri som var en fremskutt og utsatt posisjon av den franske stillingen, besatt av kun en bataljon og med liten taktisk betydning. Under det første store angrepet mot St. Privat stormet 18 000 prøyssiske soldater fra kongens garde nesten uten artilleristøtte i åpent lende mot VI korps hovedstilling. Det endte i et blodbad med tap av 8000 mann, stort sett i løpet av 20 minutter.^{[trenger referanse]}

Da Bazaine forble passiv og ikke engang vurderte motangrep kunne tyskerne omgruppere og reorganisere seg.^{[trenger referanse]} Etter å ha fått ytterligere forsterkninger fra blant annet saksiske styrker og nå bruk av massivt artilleri, klarte de å bryte gjennom franskmennenes etterhvert sårbare og utsatte høyre fløy ved St. Privat.^{[trenger referanse]} Da støtten fra den franske keisergarden omsider kom, var det for seint og de kunne bare hjelpe marskalk Canrobert til et noenlunde ordnet tilbaketog.^{[trenger referanse]} Når det gjaldt II og III korps ledet av generalene Frossard og Lebœuf på venstre fløy ved Gravelotte, hadde de klart å holde de sterkt befestede stillingene intakt. Et hvert forsøk på å krysse den dype Mance-ravinen like øst for Gravelotte ble gang på gang slått tilbake av et voldsomt fransk skyts. I tillegg hadde også IV korps under general Ladmirault ved Amanvillers holdt stand.

I stedet for å fortsette krigføringen dagen etter, trakk alle de franske styrkene seg tilbake til Metz i løpet av kvelden og natten etter nederlaget på høyre fløy.^{[trenger referanse]}

De tyske tapene ble over 20 000 skadde/drepte mot franskmennenes 12 000 skadde/drepte/tatt til fange.^{[trenger referanse]}

Det tapte slaget medførte at den franske Rhin-armeen ble innesluttet i festningsbyen Metz hvor de etter noen svake og mislykkede utbruddsforsøk til slutt den 27. oktober 1870 overgav seg med sin nesten 180 000 mann store hær.^{[trenger referanse]}

• Elliot-Wright, Philipp (1993): Gravelotte-St-Privat 1870. Osprey Campaign Series #21. London: Osprey Publishing, ISBN 1-85532-286-2.o
• Hönig, Fritz August (1895): Twenty-four hours of Moltke's strategy, Royal Artillery Institution.

• Nettside om slaget
• Den franske hæren 1600-1900