Skytopp

En skytopp (eller toppen av en sky) er den øverste synlige delen av en sky. Den blir vanligvis uttrykt i meter over jordoverflata eller lufttrykket i skytoppen i hPa.

Skytopphøyden kan vi estimere fra bakken ved triangulering, men denne metoden kan bare brukes når man kan se hele isolerte skyer et stykke fra observatøren. Av instrument kan radar brukes til å måle høyden på skytoppen.

En alternativ, men dyrere metode, er å bruke observasjoner fra luften, enten visuelt eller med instrument som skyhøydemålere. Denne teknikken er nyttig når man skal måle individuelle skyer og for å kontrollere hvor nøyaktig andre metoder er, men det blir svært vanskelig å kontinuerlig overvåke skyer over store områder.

Skytopphøyden kan også måles fra satellitter, gjennom stereofotogrammetri (som bruker to bilder fra forskjellige vinkler) eller ved å omforme temperaturmålinger til å estimere høyden.

I konvektive skyer er det vanligvis styrken på konveksjonen som avgjør hvor høy skyen kan bli. Dette kan igjen være avhengig av faktorer på overflaten, særlig transport av varme og vanndamp fra overflaten til atmosfæren. Skytopphøyden varierer ofte mye mer, og er mer ujevn enn det skybasen er.

Stråling i atmosfæren er sterkt påverket av skyer. Skyalbedo er direkte avhengig av størrelsen og formen til skypartiklene, i tillegg til om partiklene er av flytende vann eller iskrystaller, og disse faktorene er igjen avhengig av skyhøyden. Vann absorberer og sender tilbake stråling. Derfor blir skytoppene avkjølt ved at infrarød stråling går ut i atmosfæren. Men jo høyere skytoppen er jo kaldere er partiklene i skyen, og dermed blir det sendt ut mindre infrarød stråling jo høyere skyen er.

• Hjemmesiden for satellitten MISR
• Måleinstrument