Sekund

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid. Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekundet.

Ordet sekund kommer fra det latinske uttrykket pars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på én time redusert to ganger – til minutt og deretter sekund.

I vanlig bruk er ett sekund lik 1⁄60 minutt eller 1⁄3600 time eller 1⁄86 400 døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold til strålingen fra cesium-133-atomet ved null kelvin.

Siden 1967 er ett sekund definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133-atomet ved null kelvin.^[1] Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.

I gammel tid ble ett sekund regnet som tiden mellom to hjerteslag i hvile hos en frisk person.

I en periode var ett sekund definert som 1⁄86 400 av ett gjennomsnittlig soldøgn.

Fra 1960 var ett sekund definert som 1⁄31.556.925,9747415 av det tropiske året pr. 0. januar 1900 kl. 00.00. Ut fra dette var ett år tilnærmet lik 365,2422 døgn. Lengden av ett sekund var den samme i denne definisjonen som den er i dag.

Mellom 1. januar 1961 og 1. januar 1972 var UTC-sekundet litt lengre enn SI-sekundet, og ble endret med jevne mellomrom for å tilnærme seg jordens rotasjon. Nåværende definisjon av UTC, som istedet bruker skuddsekund, ble tatt i bruk fra 1. januar 1972.

31.12.2005 kl. 23.59.60 UTC ble det lagt til ett sekund. Dette skjedde også 31.12.2008 kl. 23.59.60 UTC, 31.06.2012 kl. 23.59.60 UTC, 31.06.2015 kl. 23.59.60 UTC og 01.01.2017 kl. 00.59.60 norsk tid. Dette er fordi Jorden roterer uregelmessig, mens de rundt 400 atomurene, som bestemmer verdens «legale tid», UTC, går jevnt. På noen avanserte klokker vises skuddsekundet som 23.59.60 UTC i ett sekund før den tikker videre.