Science fiction i tegneserier

Science fiction som tegneserieform har røtter tilbake til 1928, da Buck Rogers kom som avisstripe. Den oppsto også i bokform da Supermann kom ut i 1938 i USA. Som avisstriper og hefte var serien fra 1933. Lyn Gordon startet et års tid senere. Science fiction innebærer stor tro på framtiden og teknikkens vidunderlige verden, foruten også eventyrlige og usannsynlige elementer som i superhelt-tegneseriene.

Allerede på 1920-tallet ble det laget tegneserier som hadde elementer fra fantasilitteraturen som science fiction. Noen av disse ble også trykket i norske ukeblader. En norsk tegneserie i genren var Ingeniør Knut Berg på eventyr som var bygget over malen til Lyn Gordon. I Danmark kom Willy på eventyr.

Grunnlaget for comics som heftene ble kalt lå i fremtidstroen som gjenoppsto etter børskrakket i 1929 og oppsvinget i økonomien som fulgte. Prisen var lav, papirkvaliteten tilsvarende (pulp paper).

De fleste seriene handlet om superhelter med overmenneskelige krefter. Blant romfarerne finner vi Lyn Gordon, Buck Rogers, engelske Dan Dare og andre.^[1]

Av de jordiske superheltene er det å nevne at Supermann) kom til Jorden i et miniromskip og bruker mye av sin tid til å uskadeliggjøre gale oppfinnere med ødeleggende apparater. Lynvingen, senere kjent i Norge som Batman, er omgitt av stadig mere sofistikerte maskiner. Han er trent som en idrettsmann, og ikke utstyrt med superkrefter, og dermed nærmest hva som kan kalles en «ren» scifi-helt.

EC Comics hadde suksess i 1950-tallets USA med et stort antall serier, men holdt på å gå dukken da foreldrene begynte å reagere etter at Dr. Frederick Wertham skrev en bok om Seduction of the Innocent(Forførelsen av de uskyldige).

Motstanden til tross, både tegneserier generelt og science fiction-pregede serier har overlevd. Voksenmarkedet har fått tilskudd siden sent på 1960-tallet, da de første undergrunnsseriene dukket opp. Tegneseriebladet Heavy Metal blir gitt ut på flere språk, og trykkes i Frankrike på grunn av de amerikanske sensurreglene. Enkelte innslag er klart science fiction mens andre er mer preget av fantasi eller poesi.

Mange av de japanske tegneseriene, kalt manga, har preg av science fiction. Polen har en serie kalt Funky Koval.

Den første norske science fictionaktige tegneserien av norsk herkomst, kom ut mellom 1924 og 1928, laget av Jan Lunde (1889–1952). Den kom dels ut i Det Blå Magasin og dels som julehefter. Tittelen på første bladet var «Professor Skjeel eller Når eventyret blir virkelighet». Handlingen dreier seg om professorens salve som gjør ting usynlige, og Lunde satset på de komiske sidene av usynligheten. Naturlig nok fikk juleheftene tittel «Den Usynlige».

Arent Christensen (tegner) og Christian Haugen (forfatter) ga ut Reisen til Ken og Den tause verden som julehefter mellom 1933 og 1936.

En del av ukebladtegneseriene som ble trykket i norske ukeblad lanserte innimellom innslag som var fremtidspreget, med apparater som ennå ikke fantes, og innslag av det fantastiske. Tom Trix var en gjennomgangsfigur som ofte var i situasjoner som lignet på dem vi finner i «Indiana Jones» – filmene. Den danske serien Willy på eventyr ble utgitt i Allers. Den amerikanske innflytelsen var så sterk, at Ingeniør Knut Berg (1943 – 1960 som julehefte, fra 1941 i Nynorsk Vekeblad) kom ut med tegner med engelsk-klingende pseudonym, tross at serien var lansert på nynorsk. Bak serien sto to pseudonymer: Ronald Stone (Jostein Ragnvald Øvrelid (1910 – 1983)) som tegner og Vigleik Vikli (Hallvard Sandnes (1893 – 1968)). Bladet og dermed serien stoppet opp i 1968. Knut Berg endte dermed sin karriere på planeten Mars.

Initiativet med norske produksjoner ble dog ikke fulgt opp. I stedet kom «Stålmannen», senere kalt for Supermann etter den amerikanske originalen, og Lynvingen (Batman) som månedlige hefter, etterhvert forfremmet til ukehefter med bidrag også fra norske tegnere.

I takt med den norske velstandsutviklingen opplevde en satsinger som slo an – og som ikke klarte seg. Semic/Nordisk forlag har bak seg en rekke produksjoner som nesten overlevde, eller holdt utgiftene en tid for så å stoppe opp. Forsøket på å lansere seriene Epic og Comix holdt til noen få numre av hvert. Større verker som Auclairs dystopi Simon fra flodene(skrevet 1978, norsk utgave 1983) fikk nok salg, men vekket ikke den store entusiasmen hos et bredere publikum. Konkurransen med mere fantasy-preget lesestoff og etterhvert lettere tilgjengelige ting som Heavy Metal var skarp. Leserne var vant med å finne sine ting i kjosken, og nå var tegneseriene på vei inn i bokhandlerhyllene. Også Cappelen våget seg på, men da med fantasiromanen Skumringens venner i 3 bind.

Selv med støtte av de store forlagene, ble det med det. Kiosker har i dag et utvalg som primært stammer fra Marvel-universet. I større byer finnes spesialbutikker som tilbyr et bredt utvalg av alt mulig, inklusive materiell til rollespill og Fantasy-adventure-spill.

Tegnerne Harry Nielsen og etter ham Tage Andersen laget serien Willy på eventyr, som også kom ut i Norge i 1950-årene. (Allers var et danskeid familieselskap). Tegneserier har bedre kår i Danmark enn i Norge. Antallet «seriøse» utgivelser er høyt. Likevel er det ikke så mange hefter som kan kalles SciFi.