Salah al-Din-veien

Salah al-Din-veien (også kjent som Salaheddin Road og Salah ad-Deen Highway) er hovedveien på Gazastripen, et territorium tilhørende Staten Palestina. Veien strekker seg over 45 kilometer, over hele lengden av territoriet fra Rafah-overgangen mot Egypt i sør til Erez-overgangen mot Israel i nord.^[1] Veien er oppkalt etter 1100-tallets ayyubidiske muslimske general Salah al-Din.^[2]

Salah al-Din-veien er en av de eldste veiene i verden.^[2] Hærene til det gamle Egypt, Alexander den store, de første korsfarerne og Napoleon Bonaparte benyttet all veien i sine forsøk på å erobre Levanten.^[1][2] I det minste fra det osmanske rikes tid fra på 1500-tallet, ble veien forbedret og forlenget fra al-Arish på Sinai i sør til dagens Tyrkia i nord. I århundrer var den kjent som «filisternes vei» og knyttet Egypt til dagens Libanon, Syria, Tyrkia og utover. Etter å ha fått kontroll over Palestina etter Første verdenskrig, bygde de britiske myndigheter en jernbanelinje som løp parallelt med Salah ad-Din-veien for effektiv forsynings- og våpentransport.^[1]

Ifølge historikeren Gerald Butt var «hele livets fokus» for Gaza by direkte relatert til veien som «ga byen dens raison d'être .»

Siden etableringen av Israel i 1948 og den pågående arabisk-israelske konflikt har imidlertid dens tidligere rolle som en viktig forbindelse mellom Egypt og Syria blitt nokså liten.

Under Israels okkupasjon av Gazastripen mellom 1967 og 2005, ble store deler av Salah al-Din-veien stengt for palestinsk trafikk og omdefinert som del av Israels Highway 4, og den hadde var 12 kontrollpunkter bemannet av Den israelake hær.^[1] Under den andre intifadaen ble veien også stengt for israelsk trafikk, unntatt for mindre deler av den. Etter at Hamas overtok kontrollen over territoriet etter å ha nedkjempet Fatah i 2007, kontrollerer de disse sjekkpunktene.^[1]

Hamas-regjeringen har siden utvidet og forbedret veien med midler fra deres inntekter fra tunnelsmugling.^[3] I 2010 skrev The National at Salah al-Din -veien «nå betjener slitsomme bønder, mekanikk og en rekke fargerike veikantbedrifter langs Salah al-Din-veien, fra det sentrale til det sørlige Gaza. Kameler veiver målløst mellom veibanene, arbeidere graver etter grus i kantene, og vaklende, tutende lastebiler kjører opp- og nedover veien for å frakte smuglergods og hjelpesendinger til Gazalandets 1,5 millioner mennesker ...»^[1]