Sachsen-Weimar
| Herzogtum Sachsen-Weimar Hertugdømmet Sachsen-Weimar | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Weimar | ||||
| Styreform | Fyrstedømme | ||||
| Historie | |||||
| - Opprettelse av de Ernestinske hertugdømmene | 1572 | ||||
| - Grunnlagt | 1572 | ||||
| - Delt for å danne Sachsen-Altenburg | 1602 | ||||
| - Delt for å danne Sachsen-Eisenach og Sachsen-Gotha | 1640 | ||||
| - Delt for å danne Sachsen-Jena, Sachsen-Eisenach og Sachsen-Marksuhl | 1672 | ||||
| - I personalunion med Sachsen-Eisenach | 1741 | ||||
| - Slått sammen med S.-Eisenach; Sachsen-Weimar-Eisenach | 1809 1809 | ||||
| I dag en del av | Thüringen | ||||
Sachsen-Weimar var et hertugdømme i Thüringen, Tyskland. Hovedstaden var Weimar.
Historie
[rediger | rediger kilde]I det 15. århundre var store områder av det som nå utgjør Thüringen i Wettindynastiets (kurfyrster av Sachsen) hender. I 1485 ble Wettindynastiets landområder delt. Landområdene i Thüringen gikk til Ernst av Sachsens etterkommere. Ernsts etterkommere dannet den såkalte ernestinske linjen av Wettindynastiet. Disse fikk tittelen kurfyrste. Etter at Johann Fredrik I av Sachsen i 1547 ble fratatt tittelen kurfyrste etter nederlaget mot Karl V av Det tysk-romerske rike fikk han lov til å beholde noe land i Thüringen. I 1572 ble de ernestinske landområdene delt mellom Johann Fredriks sønner. Områdene ble til Sachsen-Weimar og Sachsen-Gotha.
I de neste tre århundrene ble hertugdømmene splittet opp gang på gang dersom hertugen hadde flere sønner. De ble samlet igjen når en hertug døde uten arvinger; da overtok de andre hertugdømmene dem. Tross alt dette var innehaverne av hertugdømmene innenfor den ernestinske linjen av Wettindynastiet. Sachsen-Weimar vokste og minket flere ganger. Hertugdømmene i Thüringen hadde i denne tiden ulogiske grenser og landområdene til et hertugdømme var ofte spredt. I 1741 arvet Ernst August I av Sachsen-Weimar hertugdømmet Sachsen-Eisenach. Ernst August II som overtok i 1748, døde i 1758 og sønnen Karl August ble hertug med moren Anna Amalia som regent. Regentskapet til Anna Amalia og det senere styret til Karl August dannet et toppunkt for Sachsen-Weimars historie. Begge var ivrige kunst og litteratur-elskere, og de fikk ledende tyske vitenskapsmenn, som Goethe, Schiller og Herder til hoffet. De gjorde Weimar til et viktig kulturelt sentrum.
Karl August valgte å stå ved Preussens side under Den tredje koalisjon-krigen mot Frankrike. Han tapte slaget ved Jena. Dermed ble han nødt til å bli med i Rhinforbundet i 1806. I 1809 ble Sachsen-Weimar og Sachsen-Eisenach, som tidligere bare hadde vært samlet ved at de hadde samme fyrste, ett rike som hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach.
Hertuger av Sachsen-Weimar
[rediger | rediger kilde]- Johann Wilhelm (1554–73)
- Frederick Wilhelm I (1573–1602), sønn av Johann Vilhelm
- Johann (1602–05), sønn of Johann Wilhelm
- Johann Ernst I (1605–20), sønn of Johann
- Wilhelm (1620–62), sønn av Johann. Blei førsteregent (1620) da Johann Ernst I ble fratatt tittelen av den tysk-romerske rike Ferdinand II av Østerrike ved begynnelsen av trettiårskrigen og fikk sin stand etter Johann Ernst Is død i 1626. I skjønnlitteraturen har Vilhelm en viktig rolle i the best selling alternate history series 1632.
- Johann Ernst II (1662–83), sønn av Vilhelm
- Wilhelm Ernst (1683–1728), sønn av Johann Ernst II
- Johann Ernst III (1683–1707), sønn av Johann Ernst II
- Ernst August I (1707–48), sønn av Johann Ernst III
- Ernst August II (1748–58), sønn av Ernst August I
- Karl August (1758–1809), sønn av Ernst August II
Sammenslått med Sachsen-Eisenach for å danne Sachsen-Weimar-Eisenach.