Snekke

Snekke (eller sjekte) er en typebetegnelse på visse sjøfarende farkoster som har eksistert i drøye tusen år siden vikingtidens begynnelse. Det har også vært brukt andre betegnelser for å beskrive båttypen eller skiptypen. Felles for disse ganske ulike typene – fra dagens privatbåter drevet med motor til et stort krigsskip bemannet med en hær for hundrevis av år siden – er at de er klinkbygget og spissgattet.

Snekke kommer av norrønt snekkja, som var en vanlig krigsskipstype fra rundt 1000 og fram mot høymiddelalderen. Ordet ble lånt til russisk, der schnjaka på Kola-kysten på begynnelsen av 1900-tallet var en åpen fiskebåttype som minte om nordlandsbåten. Den typologiske forbindelsen mellom den gammelnordiske snekkja og båtene i sein tradisjon er ukjent, slik etymologien også er det. ^[1]

Navnet sjekte kommer av nederlandsk jacht, og var vanlig på Sørlandet hvor kystkulturen og sjømenn var sterkt påvirket av Nederland fra 1500-tallet.

Betegnelsen snekke brukes i moderne tid om en åpen eller halvåpen klinkbygd båt, 15–30 fot (5–8 meter) lang. Bordene er overlappende og båten har utvendig ror. Det finnes både ro-snekker, seil-snekker og motorsnekker, de siste gjerne høyere og tyngre enn de første.

Den typiske motorbåten i tre på Skagerakkysten på 1900-tallet er fra 18 til 23 fot lang og har gjerne halvdekkende overbygg og kalesje. I Vestfold og rundt Oslofjorden kalles den snekke, på Telemarkskysten kalles båttypen kogg og på Sørlandet kalles den sjekte. ^[2]

På Sørlandet ble båtmotorfabrikken Mandals Motorfabrikk i Mandal en suksessbedrift gjennom den enorme populariteten fabrikkens båtmotorer fikk i fritidsflåten langs kysten etter andre verdenskrig.^[3]

• 
  Båtliv ved Arendal, trolig på 1960-tallet

  Foto: Birger Dannevig/Riksarkivet
• 
  Tresnekke med kalesje.

  Foto: 2006
• 
  Skager 660, en 22-fots, selvdrenerende motorsjekte, utviklet i 2004 av Skager Service.