SQL:1999

SQL:1999 (også kalt SQL 3) var den fjerde utgaven av database-spørrespråket SQL. Den introduserte mange nye funksjoner, hvorav mange krevde avklaringer i den påfølgende SQL:2003. SQL:1999 er tilbaketrukket og erstattet av nyere utgaver av standarden.

Mellom 1999 og 2002 ble ISO-standarddokumentene publisert flere ganger, og den første utgaven bestod av flere deler. I motsetning til tidligere utgaver hadde denne standarden navn med et kolon i stedet for bindestrek etter samme mønster som andre ISO-standarder. Den første delen av SQL:1999 hadde 5 deler:

• SQL/Framework ISO/IEC 9075-1:1999
• SQL/Foundation ISO/IEC 9075-2:1999
• SQL/CLI: En oppdatert definisjon av utvidelsen Call Level Interface opprinnelig publisert i 1995, også kjent som CLI-95 ISO/IEC 9075-3:1999
• SQL/PSM: En oppdatert definisjon av utvidelsen Persistent Stored Modules opprinnelig publisert i 1996, også kjent som PSM-96 ISO/IEC 9075-4:1999
• SQL/Bindings ISO/IEC 9075-5:1999

Ytterligere 3 deler som også er betraktet som en del av SQL:1999 ble publisert senere:

• SQL/MED Management of External Data (SQL:1999 part 9) ISO/IEC 9075-9:2001
• SQL/OLB Object Language Bindings (SQL:1999 part 10) ISO/IEC 9075-10: 2000
• SQL/JRT SQL Routines and Types using the Java Programming Language (SQL:1999 part 13) ISO/IEC 9075-13:2002

SQL:1999-standarden krever en boolsk type,^[1] men mange kommersielle SQL-servere (Oracle Database, IBM DB2) støtter hverken dette som kolonnetype, variabeltype eller tillater den i resultatmengden. Microsoft SQL Server er et av få databasesystemer som på korrekt måte støtter BOOLEAN-verdier ved å bruke sin BIT-datatype.^{[trenger referanse]} Hvert 1-8 bitfelt opptar en full byteplass i lagringsområdet. MySQL tolker BOOLEAN som et synonym for TINYINT (8-biters fortegnede heltall).^[2] PostgreSQL har en boolsk type som samsvarer med standarden.^[3]

Distinkte brukerdefinerte typer ble introdusert som en valgfri funksjon (S011) for å tillate eksisterende atomiske typer å utvides med en særegen betydning for å skape en ny type, og derved gjøre det mulig for typekontrollmekanismen å detektere visse logiske feil, som for eksempel dersom man ved et uhell legger en alder til en lønn. Eksempelvis vil:

create type age as integer FINAL;
create type salary as integer FINAL;

opprette to forskjellige og inkompatible typer. De distinkte SQL-typene bruker navneekvivalens, og ikke strukturell ekvivalens som for eksempel typedef i C. Det er fortsatt mulig å utføre kompatible operasjoner (på kolonner eller data) av distinkte typer ved å bruke en eksplisitt CAST-type.

Få SQL-systemer støtter disse funksjonene. IBM DB2 støtter dem.^[4] Oracle Database støttet dem ikke per 2012, og anbefalte i stedet å etterligne dem ved hjelp av strukturerte typer.^[5]

Dette er ryggraden i den objektrelasjonelle utvidelsen i SQL:1999. De er analoge med klasser i objektorienterte programmeringsspråk. SQL:1999 tillater bare enkel arv.

SQL:1999 la til WITH [RECURSIVE]-konstruktøren^{[bør utdypes]} som tillater rekursive spørringer (som transitiv tillukning) å spesifiseres i selve spørrespråket; se felles tabelluttrykk.

GROUP BY ble utvidet med ROLLUP, CUBE og GROUPING SETS.

Full støtte for RBAC via CREATE ROLE.

SQL:1999 introduserte UNNEST-nøkkelordet.^[6]

• Jim Melton; Alan R. Simon. SQL:1999: Understanding Relational Language Components. Morgan Kaufmann. ISBN 978-1-55860-456-8. 
• Jim Melton. Advanced SQL, 1999: Understanding Object–Relational and Other Advanced Features. Morgan Kaufmann. ISBN 978-1-55860-677-7.