Ludvig Mariboe
| Ludvig Mariboe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1781[1] København | ||
| Død | 19. juni 1841[2][1] (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, politiker, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Wilhelm Adelsten Maribo | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
Ludvig Mariboe (opprinnelig Levin Mariboe, født 12. oktober 1781 i København, død 19. juni 1841 i Slesvig) var en danskfødt forretningsmann og politiker med stor aktivitet i Norge. Her etablerte han omfattende forretninger og flere industrielle foretak. Han hadde mange offentlige tillitsverv, blant annet var han stortingsrepresentant fra 1830 til 1835 og statsrevisor 1834–39. Mariboe ga ut det liberale opposisjonsbladet Patrouillen 1824–32.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i København, der foreldrene tilhørte den mosaiske menigheten. Selv ble han imidlertid oppdratt i den kristne tro og ble døpt med navnet Ludvig i 1802.
Forretningsdrift i Norge
[rediger | rediger kilde]Mariboe kom til Norge i 1804 som sekretær for Bernt Anker. Da denne døde året etter, starta Mariboe handel med korn. De følgende åra utvida han virksomheten raskt, og han var snart involvert i trelasthandel, jernverk, saueal og tekstilproduksjon. Han hadde flere møller, og i 1812 overtok han Jerusalem papirmølle ved Akerselva. Han starta her en klesfabrikk under navnet Lilleborg Fabrik. Denne var en forløper til det seinere Lilleborg-konsernet. Mariboe kjøpte Økern gård i 1811.
Mye av virksomheten måtte etter hvert avvikles på grunn av dårlig økonomi. Mariboe måtte selge Økern gård, og tilbrakte noen år i Stockholm. I 1823 var han tilbake i Norge, nå med virksomhet hovedsakelig innen politikken. Han fikk kjøpt tilbake Økern gård i 1831, som han så eide til sin død i 1841.[3]
Politiker og samfunnsdebattant
[rediger | rediger kilde]Allerede fra starten i Norge var Mariboe aktiv i den offentlige debatt. Han argumenterte tidlig for en norsk seddelbank, og satte endatil av private midler til en slik. Han oppretta et landbruksfond og gav store midler til det nyoppretta universitetet i Christiania. Han var en av initiativtakerne til Tegneskolen.
Etter oppholdet i Sverige starta Mariboe bladet Patrouillen, som blei et ledende opposisjonsorgan. Historisk er det et viktig kildeskrift, ettersom det har detaljerte møtereferater fra Stortinget og tidvis også den svenske Riksdagen.
Ved valget i 1829 blei Mariboe valgt inn på Stortinget fra Christiania og tre år etter fra Akershus amt. Han lyktes imidlertid ikke å bygge seg opp som en sentral politiker, og han blei mot slutten mer ansett som en forvirra møteplager.
Etter å ha mista plassen på Stortinget prøvde Mariboe seg på en diplomatkarriere, men mislyktes. Han fikk psykiske problemer, og det siste året av sitt liv tilbrakte han på et hospital i Slesvig.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Som forretningsmann fikk Mariboe tidlig forsyningsavtaler med den norske hæren. Han hadde stor interesse for feltet, og i 1808 oppretta han et lokalt batteri med frivillige mannskaper. I 1813 fikk han kapteins tittel i Hæren, og i 1814 fikk han ansvaret for hærens transportvesen.
Mariboegården
[rediger | rediger kilde]I 1810 fikk Mariboe oppført en stor treetasjers forretningsgård i Christiania sentrum. Adressen var Prinsens gate 20. Bygninga blei i 1820 kjøpt av staten, og Universitetet hadde auditorier her fram til 1852. Deretter hadde Revisjonsdepartementet kontorer her fram til gården i 1916 blei revet til fordel for den nye Telegrafbygninga.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som oppr. Levin Mariboe, Norsk biografisk leksikon ID Ludvig_Mariboe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 582[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Økern gåard». Historier.no. Besøkt 6. april 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ludvig Mariboe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ludvig Mariboe hos Virksomme ord
- (no) Ludvig Mariboe i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør