Lasarett

Et lasarett er en tidligere betegnelse på et sykehus.

Betegnelsen ble brukt fra 1500-tallet, opprinnelig om avdelinger hvor pasienter med smittsomme sykdommer ble isolert (karantene). Senere ble begrepet brukt om militære sykehus (feltlasarett) som behandlet soldater skadet i krig.^[1]

Lasaretter kan være skip som ligger permanent for anker, isolerte øyer eller bygninger på fastlandet. I noen lasaretter ble også postforsendelser desinfisert.^[2]

Det eldste kjente lasarett ble opprettet på begynnelsen av 1400-tallet utenfor Venezia på øyen Isola di Santa Maria di Nazareth.^[3]

Ordet lasarett er blitt forklart på flere måter, som:

• et pestsykehus på øya Santa Maria di Nazaretto (den hellige Maria av Nasaret) i Venezialagunen,
• som ordspill på den hellige Lasarus av Betania ble sykehuset etterhvert kalt lazaretto og
• som Sankt Lasarus-ordenen av Jerusalems hospitaler for spedalske fra 1100-tallet og framover.^[4]

Moderne stridsstyrker har gjerne egne feltlasaretter, mest kjent som feltsykehus.

Et feltsykehus er et provisorisk sykehus nær fronten, hvor sårede samles og gis akuttbehandling. Ved feltsykehuset avgjør legene også om en skadet skal sendes til et større lasarett eller sykehus lenger vekk fra fronten.

Feltsykehus er virkeområdet for sanitetspersonell. De er militært personell, men regnes i henhold til Genève-konvensjonen ikke som stridende. Både angrep på sanitspersonell- og installasjoner, og misbruk av det røde korset, halvmånen eller krystallen er en krigsforbrytelse.

Til sjøs finnes det lasarettskip, best kjent som hospitalskip. Skipenes status er regulert i Genèvekonvensjonen.

I antikrigsromanen MASH beskriver Richard Hooker sine erfaringer i et Mobile Army Surgical Hospital (feltlasarett) i Koreakrigen på satirisk vis. Romanen ble filmatisert av Robert Altman som M*A*S*H, som senere var grunnlag for fjernsynsserien av samme navn.

• (en) Lazarettos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons