Langholdsskyting

Langholdsskyting, også kalt langhold, er en samlebetegnelse på skytedisipliner med så lange hold at skytteren må ta høyde for beregning av ballistikk, spesielt med tanke på vindavdrift. Ved skyting på korte hold trenger man som regel bare å justere siktene med tanke på tyngdekraften (som er konstant), men når holdene blir lengre vil i første omgang vind begynne å påvirke presisjonen i den grad at det må tas hensyn til.

Noen vil si at langholdsskyting begynner hvor vurdering av vind, avstand, og diverse atmosfæriske forhold blir like viktige for treff som rene skyteferdigheter. Selv om man gjennomfører et skyteteknisk perfekt skudd, treffer man ikke fordi man har beregnet feil eller glemt å ta noe i betraktning.

Hvilken skyteavstand som regnes for å være langhold er kaliberavhengig. Generelt kan man kanskje si at for .22 LR vil avstander over 100 m regnes som langhold. For vanlige riflekalibre kan man kanskje si at alt over 3-400 m regnes som langhold, mens noen vil si at det f.eks. starter på 500 m. Når holdene blir lange vil kulene ha lang flytid, og på dager med gode værforhold kan man se kulesporet i luften. Noen mener man virkelig får «følelsen» av å skyte langhold når man har tid til å se kulen fly mot målet for så å stupe under eller svinge forbi, akkurat idet man var sikker på å treffe. Feltteleskop kan brukes til å spotte treff og angi siktekorreksjon, og kan gjøre det enklere å se kulespor (eng. bullet trace). Kulespor sees best i fuktig vær eller på kalde dager med sol. Det er flere ulike forklaringer på fenomenet. Trolig er det hovedsakelig kondensstriper som oppstår på grunn av trykkforskjell i luften rundt kulen, og dermed fører til en kortvarig lysbrytning. En annen mulig årsak kan være solreflekser som treffer metallet på kulen. For at skytteren skal kunne se sitt eget kulespor må kulebanen kunne observeres innenfor synsfeltet til kikkertsiktet. I praksis betyr ofte dette at skytteren må skru ned forstørrelsen på kikkerten noe (f.eks. til 10× forstørrelse).

For å lykkes med skyting på lange hold må man ha gode skyteferdigheter i bunn, et våpen med god egenpresisjon og ammunisjon som er ladet så likt som mulig fra gang til gang, hovedsakelig for oppnå samme utgangshastighet. I tillegg er det en rekke ytre faktorer som må tas hensyn med tanke på beregning av ballistikk, blant annet:

• Vind (både hos skytteren, underveis og ved målet).
• Kuleform og vekt, med tanke på ballistisk koeffisient («BC»)
• Trykk, luftfuktighet og høyde over havet
• Temperatur (både på luft, ammunisjon og løp)
• Spinndrift, en effekt forårsaket av kulerotasjonen
• Corioliskraft, forårsaket av jordrotasjonen
• Hildring (engelsk: «mirage»), som gjør at man treffer høyt og litt til siden om det er trekk
• Vinkel til målet (oppoverbakke, nedoverbakke)
• m.m.

Man kan selvsagt også bruke alle disse parametrene på korte hold, men effekten de utgjør er såpass liten at de i stor grad kan sees bort fra. Egenspredning til skytter, våpen og ammunisjon vil da ofte maskere over den lille effekten faktorene har på så korte distanser.

Det finnes mange forskjellige konkurransegrener, og det konkurreres både på kjente og ukjente avstander, individuelt eller i makkerpar. Ved ukjente avstander må skytteren også utføre avstandsbedømming, for eksempel ved hjelp av å sammenligne siktene mot et mål av kjent størrelse eller å bruke en laser avstandsmåler.

Feltskyting i Det frivillige Skyttervesen er en form for langholdsskyting som vanligvis foregår i vinterhalvåret fra midlertidige standplasser ute i terrenget på varierende avstander. Norgesmesterskapet i feltskyting arrangeres på Landsskytterstevnet hvert år.

Norges Benkeskytterforbund har langholdsdisiplinene F-Class og 500 UNL på sitt program. F-Class administreres internasjonalt av International Confederation of Fullbore Rifle Associations (ICFRA) og en raskt voksende konkurransegren med mange likheter til tradisjonell baneskyting med reim og diopter, bortsett fra at det utelukkende skytes på avstander mellom 300 og 1200 meter og på skiver med mindre innetreff. Det konkurreres i de to klassene Standard og Open:

• Standard (også kalt «FT/R» hvor FT/R står for Target): Begrenset klasse hvor man kan bruke kikkertsikte, tofot og baksekk (frontrest ikke tillatt), men man må velge mellom kaliber .223 Rem og .308 Win. I tillegg har F-TR en lavere vektgrense på 8,25 kg inkludert optikk.^[1]
• Open (også kalt «F-O» hvor F-O står for Open): Her kan alle riflekalibre opp til 9.1 mm (0.35 tommer) brukes, sammen med et kikkertsikte, og man kan velge mellom å bruke tofot eller frontrest. Vektgrensen inkludert optikk er 10 kg.^[2]

Presisjonsrifle er en relativt ny og raskt voksende skytesport hvor det drives langholdsskyting og feltbasert presisjonskyting med rifle, og man søker å finne en balanse mellom hurtighet og presisjon.

Konkurranseformen utøves i Norge i forbundet PRS Norge sin Presisjonsrifle-serie (PRS), samt NM i Langhold. I USA arrangeres skyteformen i «Precision Rifle Series» (PRS), og i Sverige utøves den i «Practical Long Range Competition»-serien (PLRC).

Skyteavstander kan variere til over 1000 meter,^[3] men det skytes som regel på avstander mellom 200-800 meter. Siden det skytes på varierende avstander er det viktig dersom man skal lykkes at skytteren kjenner ballistikken til våpenet sitt svært godt. Det skytes både på kjente avstander (KD, «Known Distance») og ukjente avstander (UKD, «Unknown Distance»). Det brukes både stålmål og pappskiver, og målene er som regel relativt små. I PRS-serien pleier for eksempel størrelsen på skivene å være mellom 0,3-0,9 mrad (3-9 cm på 100 m, tilsvarende ca. 1-3 bueminutt).^[3]

Poengregning foregår som regel med at løypene må gjennomføres innen en gitt makstid («par tid»), og skytteren gis poeng etter hvor mange treff man rekker før tiden er ute. Løypene er som regel varierte med hovedfokus på presisjons- og langholdsskyting. Av og til er det også et ekstra fysisk element med at skytteren har tidspress på å forflytte seg mellom de ulike løypene. Det regnes kun treff/ bom, brukes stort sett stålskiver, og fordrer stillingsskifte og bruk av varierte og utfordrende skytestillinger.

• Benkeskyting
• Metallsilhuettskyting
• Milliradian
• Klikktabell

Utvalgt litteratur som gir et vitenskapelig perspektiv om faktorer som bidrar til presisjon i rifler:

• Rifle Accuracy Facts (2000) av Harold Vaughn,^[4]
• Modern Advancements in Long Range Shooting (2014) av Bryan Litz^[5]
• Modern Advancements in Long Range Shooting Vol. 2 (2016) av Bryan Litz^[6]
• Extreme Rifle Accuracy (2007) av Mike Ratigan^[7]
• The Book of Rifle Accuracy (2010) av Tony Boyer^[8]

• Video: Europamesterskap i F-Class