Lavender Blue

«Lavender Blue», også kalt «Lavender's Blue» er en engelsk folkesang og barneregle som daterer seg til 1600-tallet. Den har blitt spilt inn på plate i ulike former siden 1900-tallet. Sangen har Round Folk Song Index-nummer 3483. Burl Ives' versjon ble nominert til en Academy Award for Best Original Song.

Selv om sangen har så mye som tredve vers og med mange variasjoner av hvert vers, har de fleste moderne versjonene denne formen:

«Lavender blue, dilly dilly, lavender's green,

When I'll be king, dilly dilly, you shall be my queen.

Who told you so, dilly dilly, who told you so?

'Twas my own heart who told me so, dilly dilly, that told me so.

Call up your men, dilly dilly, set them to work.

Some with a rake, dilly dilly, some with a fork.

Some to make hay, dilly dilly, some to thresh corn.

While you and I, dilly dilly, make ourselves warm.

Lavender's green, dilly dilly, lavender's blue,

If you love me, dilly dilly, I will love you.

Let the birds sing, dilly, dilly, And let the lambs play;

We shall be safe, dilly, dilly, out of harm's way.

I love to sing, dilly, dilly, I love to sing,

When I am queen, dilly, dilly, you'll be my king.

Who told me so, dilly, dilly, Who told me so?

I told myself, dilly, dilly, I told me so.

Den tidligst bevarte versjonen av sangen er en skillingsvise, trykket mellom 1672 og 1685, under navnet «Dilly, Dilly, Or The Kind Country Lovers», med det første av ti vers:

Den dukket opp som barnesang i Songs for the Nursery i 1805 i denne formen:

«Lavenders ble and Rosemary green,:

When I am king you shall be queen;:

Call up my maids at four o'clock,»:

Some to the wheel and some to the rock;:

Some to make hay and some to shear corn,:

And you and I will keep the bed warm^[1]

Liknende versjoner forekom i samlinger av regler gjennom hele 1800-tallet.^[1]

En hitversjon, fremført av Burl Ives, var med i Walt Disney-filmen So Dear to My Heart (1949), og ble nominert til en Academy Award for Best Original Song. Den var Ives' første hitsang og fornyet sangens popularitet på 1900-tallet. En annen hitversjon ble spilt inn på plate av Dinah Shore.

Joe Loss and His Orchestra, vocalist: Elizabeth Batey, spilte den inn i London 1. april 1949. Den ble utgitt på 78-platene HMV BO-6043 og HMV HE-2703.

Sangen ble populær igjen under rock and roll-eraen i 1950-årene, da den ble sunget av Solomon Burke. Selv om han endret noen av ordene er teksten generelt sett den samme.

En versjon med Sammy Turner ble utgitt i 1959.

Glyn Poole spilte inn en versjon som var med på hans album Milly Molly Mandy fra 1973.^[2]

Det britiske progressiv rockbandet Marillion har spilt inn en versjon kalt «Lavender», som var avledet fra folkesangen. Den ble en nummer fem-hit på den britiske singlelisten. Sangen ble også utgitt på albumet Misplaced Childhood i 1985.

The Wiggles har spilt inn sangen. Den ble utgitt på gruppas album The Wiggles og Pop Go the Wiggles. Det er to versjoner av sangen: Én ble sunget av Greg Pole og den andre ble sunget av Sam Moran.

Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Duftende hegg».

• Olav Werner, sang, Ragnar Danielsens orkester. Innspilt i Oslo cirka august 1949. Utgitt på 78-platen Odeon D-6954 290695.

Sammy Turners versjon lå som nummer 14 på den amerikanske Billboard Hot R&B Sides-listen og som nummer tre på Billboard Hot 100-listen.