[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Lord Byron

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lord Byron
FødtGeorge Gordon Byron
22. jan. 1788[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
City of Westminster[5][6][7]
Død19. apr. 1824[1][8][9]Rediger på Wikidata (36 år)
Mesolóngi[10][11][12]
BeskjeftigelseLyriker,[13] sangtekstforfatter, politiker,[14] dramatiker, selvbiograf, oversetter, militært personell, dagbokskriver, skribent,[15][16][17] librettist,[17] aristokrat, philhellene
Embete
  • Medlem av Overhuset (–ukjent) Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarrow School (1801–)[18]
Trinity College[19]
University of Cambridge
Aberdeen Grammar School
EktefelleAnna Isabel Milbanke (1815–1816)[20][21][22]
Claire Clairmont[20]
Partner(e)Claire Clairmont
Augusta Leigh (omstridt)
Margarita Cogni
FarJohn Byron[20][18]
MorCatherine Gordon Byron[20][18]
SøskenAugusta Leigh (familierelasjon: halvsøster på fars side)
BarnAda Lovelace (mor: Anna Isabel Milbanke)[20][18]
Elizabeth Medora Leigh (omstridt)
Allegra Byron (mor: Claire Clairmont)[20][23]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–)
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtNottinghamshire
SpråkEngelsk
Medlem avRoyal Society (1816–)
Royal Society of Literature
UtmerkelserFellow of the Royal Society
PeriodeRomantikken
SjangerFortellende lyrikk, gotisk litteratur
DebutMount Timohorit, Albania (1848)
Viktige verkChilde Harold's Pilgrimage, Don Juan, Manfred
Påvirket avGiovanni Battista Casti, Luigi Pulci, William Wordsworth
Signatur
Lord Byrons signatur
Våpenskjold
Lord Byrons våpenskjold
Lord Byron på Commons

George Gordon Byron, 6. baron Byron, vanligvis omtalt som lord Byron, (født 22. januar 1788, død 19. april 1824) var en engelsk poet og ledende figur i den romantiske bevegelse på begynnelsen av 1800-tallet. Blant Byrons mest kjente verker er de lange fortellende diktene Don Juan og Childe Harold's Pilgrimage, og det korte lyriske stykket She Walks in Beauty. Han er ansett som en av de store britiske poeter og har forblitt meget lest og innflytelsesrik.

I 1816 forlot han sitt hjemland etter en skandaleombrust skilsmisse, og vendte siden aldri tilbake. Han reiste østover i 1823 for å delta i den greske frihetskampen mot den osmanske undertrykkelsen av Hellas. Av den grunn er han blitt anerkjent av grekerne som en nasjonalhelt.[24] Han døde av smittefeber i Messolonghi i en alder av 36 år. Selv om han reiste en privat hær og ikke fikk større innvirkning på krigen, var hans deltagelse og ikke minst for tidlige død, avgjørende faktorer for å gi den greske saken oppmerksomhet i Vesten. Han skrev på sitt hovedverk, den store samfunnssatiren Don Juan i årene 1819–1824, men rakk ikke å fullføre det helt.

Han var far til Ada Byron Lovelace, kjent for sin store matematiske innsikt og en pioner innenfor programmering av datamaskiner. Byrons kone og Adas mor, Annabella (Anne Isabella), var en begavet matematiker.[25][26] Ekteskapet var ulykkelig og ble oppløst året etter at Ada ble født. Offentligheten sympatiserte med Annabella og Ada, og Byron forlot Storbritannia og kom ikke tilbake i live.[27] Byron ble feiret og omtalt i sin levetid for sin aristokratiske utsvevelser, inkludert store gjeld, tallrike kjærlighetsaffærer, rykter om en skandaløs incestuøs forbindelse med sin halvsøster, og selvpåførte landflyktighet. Påstandene om forhold til halvsøsteren ble ikke bevist.[28][29]

Claire Clairmont, Mary Shelleys stesøster og mor til et av Byrons barn.

Som poet var Byron i all vesentlighet lyriker. Hans styrke lå i retorikkens fargeprakt, i de ypperlige naturskildringene og i tonegangenes mangfold som gjorde mulig for ham med lekende velbehag, bitende satire eller harmløs humor å gå fra den høyeste patos til den trivielle virkelighet. Hans figurer lider derimot av en viss ensformighet ved at de ligner mer eller mindre på hverandre, og er formet etter hans eget vesen. Mer mangfoldig er hans galleri av kvinner. Hans dramaer fungerer gjennom fortellingens prakt og dens tankeinnhold, mindre gjennom karakter og handling. Byron ble satt mer pris på i utlandet enn i England, noe som har sin årsak både i hans skarpe kritikk av de engelske samfunnsforholdene og at hans poesi ikke var perfekte. Særlig i begynnelsen ble det rettet kritikk mot hans teknikk, blant annet av Algernon Swinburne.

Byron ble født i London og vokste opp i Aberdeenshire. Ti år gammel arvet han godset Newstead Abbey og lord-tittel etter en grandonkel.[27] Han var som unggutt betatt av Mary Ann Chaworth (1786-1832) arving til Annesley Hall som var nabogodset til Newstead Abbey. Hun giftet seg istedet med John Musters noe som ga opphav til navnet Charworth-Musters.[30] Chaworth-Musters var på den tiden en av de mektigste i Nottinghamshire. Lord Byrons dikt «The Dream» omhandler hjemstedet i Nottinghamshire og Mary Ann.[31][32]

Villa Diodati ved Genevesjøen fotografert i 2008.

Sommeren 1816 var Byron i Geneve sammen med John Polidori, Percy Bysshe Shelley, Mary Godwin og hennes stesøster Claire (Clara Mary Jane) Clairmont. Det var i selskap med disse i Villa Diodati ved Genevesjøen i juni 1816 at Mary Godwin (senere gift Shelley) fikk ideen til Frankenstein. Claire Clairmont og Byron var trolig elskere i England og hun ville fortsette forholdet. Clairmont ble gravid og fødte Allegra Byron i 1817. Clairmonts far var John Lethbridge og hennes stefar var William Godwin. Percy Bysshe Shelley og Byron kjente ikke hverandre før oppholdet i Geneve og ble etterhvert venner og fortrolige.[33][34][35][36][37]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
I albansk folkedrakt, malt av Thomas Phillips i 1813

Dikt

[rediger | rediger kilde]
  • Childe Harold's Pilgrimage, 1812–18
  • The Giaour, 1813
  • She Walks In Beauty, 1814
  • The Corsair, 1814
  • Hebrew Melodies, 1815
  • Parisina, 1816
  • The Prisoner of Chillon, 1816
  • The Dream, 1816
  • Darkness, 1816
  • Beppo, 1818
  • Mazeppa, 1819
  • Don Juan, 1819–1823

Skuespill

[rediger | rediger kilde]
  • Manfred, 1817
  • Cain, 1821
  • The Two Foscari, 1821
  • Sardanapulus, 1821

Tidsskrifter

[rediger | rediger kilde]
  • English Bards and Scotch Reviewers, 1809

Byron på norsk

[rediger | rediger kilde]
  • Childe Harolds pilgrimsferd. Første og annen sang; gjendiktet av Geir Uthaug, 1995
  • Don Juan; gjendiktet av Geir Uthaug, 2 bind, Bokvennen forlag, 2006–09
Byron i antologier og i utvalg
  • Byron kvæde; ved Edvard Alme (parallell engelsk og norsk tekst), 1920
  • Sivfløiten. Dikte av E.B. Browning, Byron, Shelley, Tennyson; ved Karen Hanssen, 1930
  • Eldskrift. Dikt i utvalg av Lord Byron, 1977
  • Fyll mitt beger påny!, engelsk romantikk fra Burns til Byron i norske gjendiktninger fra Henrik Wergeland til idag. Redigert av Geir Uthaug. 1990
  • Engelsk romantikk. Redigert av Geir Uthaug. Lyrikkbokklubben, 2003.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som George Gordon Byron Byron, BNF-ID 11894686q[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ EB-11 / Byron, George Gordon Byron, 6th Baron, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ESBE / Bajron, Dzjordzj-Noelj-Gordon, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Byron, George Gordon (DNB00), kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ESBE / Bajron, Dzjordzj-Noelj-Gordon[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ EB-11 / Byron, George Gordon Byron, 6th Baron, «... was born in London at 16 Holles Street, Cavendish Square, on the 22nd of January 1788.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Byron, George Gordon (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, oppført som George Gordon Byron, Find a Grave-ID 9794032, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ EB-11 / Byron, George Gordon Byron, 6th Baron, kildekvalitet uspesifisert kalender, «He died at six o'clock in the evening of the 19th of April 1824, aged thirty-six years and three months.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118518208, besøkt 13. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 79, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ https://cs.isabart.org/person/15665; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 15665.
  14. ^ (på en) Hansard 1803–2005, Hansard-ID mr-george-noel, Wikidata Q19204319, https://api.parliament.uk/historic-hansard/index.html 
  15. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 79, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  16. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  17. ^ a b (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118518208, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  18. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 4279[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Cambridge Alumni Database ID BRN805G[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ ESBE / Bajron, Dzjordzj-Noelj-Gordon, «Жена поэта, леди Анна-Иззабелла Б., провела остаток своей долгой жизни в уединении, занимаясь делами благотворительности»[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ The Peerage person ID p2744.htm#i27435, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Plomer, William (1970) [1936]: The Diamond of Jannina. New York City: Taplinger Publishing. ISBN 978-0-224-61721-5. Sitat: «Byron had yet to die to make philhellenism generally acceptable.»
  25. ^ staff, Guardian (10. desember 2012). «Ada Lovelace honoured by Google doodle». the Guardian (på engelsk). Besøkt 15. oktober 2022. «Often described as the world's first computer programmer, Lovelace showed a keen interest in mathematical studies from an early age and was taught by her mother, Annabella, who was also a gifted mathematician.» 
  26. ^ «Datapionéren». www.aftenposten.no. 18. juni 2005. Besøkt 15. oktober 2022. 
  27. ^ a b Illustreret konversationsleksikon: en haandbog for alle. Kjøbenhavn: Hagerups boghandel. 1894. 
  28. ^ «Byron as a Boy; His Mother's Influence — His School Days and Mary Chaworth» (PDF). The New York Times. 26. februar 1898
  29. ^ Norsk allkunnebok. Bind 2. Oslo: Fonna. 1949. 
  30. ^ https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/biographyofjohnmusters(1777-1849)andmaryannmusters(1786-1832).aspx
  31. ^ Christopher John Murray (13. mai 2013). Encyclopedia of the Romantic Era, 1760-1850. Routledge. s. 294. ISBN 1-135-45579-1. 
  32. ^ Kathryn Walchester (1. desember 2014). Gamle Norge and Nineteenth-Century British Women Travellers in Norway. Anthem Press. s. 105. ISBN 978-1-78308-365-7. 
  33. ^ Ellis, David (1. mars 2010). «Who Is King of the Cats? Byron, Shelley and the Friendship of Poets». The Cambridge Quarterly. 1. 39: 61–75. ISSN 1471-6836. doi:10.1093/camqtly/bfp026. Besøkt 15. oktober 2022. 
  34. ^ Joffe, Sharon (2021). The Clairmont Family Journals 1855-1885. Routledge. 
  35. ^ Wyatt, Edith (1917). «Shelley and Claire Clairmont». The North American Review. 734. 205: 118–130. ISSN 0029-2397. Besøkt 15. oktober 2022. 
  36. ^ Shelley, Mary Wollstonecraft (1976). Frankenstein. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205087075. 
  37. ^ Maurois, André (1948). Byron. Oslo: Gyldendal. s. 48. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lord_Byron&oldid=24736987»