Loglan
Loglan er et kunstig språk som blei offentliggjort i Scientific American, juni 1960 av den amerikanske sosiologen og science fiction-forfatteren Dr. James Cooke Brown (født 1921, død 2000). Brown begynte arbeidet med Loglan i 1955, men anså det ikke for å være i ferdig form før i 1989. Hans erklærte mål med Loglan var å drive språkforskning, særlig i forhold til å teste Sapir-Whorf-hypotesen, en hypotese som sier at språket definerer både hva vi kan tenke og hvordan vi tenker det. Målet med Loglan var å skape et språk som tillot en å tenke helt logisk.
Loglans grammatikk skulle i så stor grad som mulig erstattes av formallogikk (språkets navn betyr logisk språk). Brown lurte på om det kunne føre til mer logisk tenkning, og om det ville gjøre Loglan lettere å behandle for datamaskiner. Ordene skulle konstrueres av datamaskiner som ga vekttall til gloser i de største språkene ut fra hvor mange som brukte dem. Slik mente Brown at Loglans ord ville bli lettest mulig å lære for flest mulig, noe som kan tyde på at Brown ikke var fremmed for tanken om å senere gjøre Loglan til internasjonalt hjelpespråk.
Brown betraktet Loglan som sin personlige intellektuelle eiendom, og han ville bestemme over språkutviklinga. Dette førte til at ei gruppe Loglan-tilhengere brøyt ut og danna the logical language group som skapte det Loglan-liknende språket Lojban. Nøyaktig samme konflikt sprengte Volapük-bevegelsen på slutten av 1880-tallet, da språkskaperen Martin Schleyer krevde å diktere utviklinga, mens mange av hans tilhengere krevde medbestemmelsesrett.
Språk som Loglan og Lojban står for noe nytt og samtidig gammalt i utviklinga av kunstige språk i andre halvdel av 1900-tallet. Mens internasjonale hjelpespråk fra midten av 1800-tallet har hatt som mål å være lette å lære og bruke, vender Loglan og Lojban tilbake til målsettingene fra renessansens kunstspråkbevegelse, som mente at ved å skape bedre språk kunne de forbedre den menneskelige tenkninga. Dette har de felles med klassiske såkalte filosofiske språk. Samtidig forsøker de å anvende kunnskaper fra moderne språkvitenskap, psykologi, informatikk osv i utviklinga av disse nye filosofiske språkene.
Robert A. Heinlein, som også ellers viste interesse for kunstige språk, lot Månekolonien bruke Loglan i romanen The Moon is a harsh mistress (1966)