Orientekspressen

Orientekspressen
Info
Type		persontog
Utgangsstasjon		Paris
Endestasjon		Konstantinopel (Istanbul)
Drift
Åpnet		1883
Nedlagt		2009
Operatør(er)		Compagnie Internationale des Wagons-Lits
Teknisk
Orientekspressen på Commons

Orientekspressen (Express d'Orient, L'Orient Express^[1] eller Orient-Express) er en togforbindelse gjennom Europa. Den ble opprinnelig ble drevet av Compagnie Internationale des Wagons-Lits, og traséen gjennom Europa for Orientekspressen har blitt endret flere ganger. Senere har flere konkurrerende selskaper benyttet betegnelsen for sine ruter, som i hovedsak går fra London eller Paris til Konstantinopel, senere Istanbul. Den opprinnelige Orientekspressen var i seg selv en regulær internasjonal togforbindelse med høy standard, og navnet har siden blitt synonymt med luksuriøse og eksotiske togreiser. Ordet Orient kommer fra fransk og betyr øst, og Orienten således Østen. På engelsk og andre språk har dette fått en mer eksotisk betydning.

Det var unikt på denne tiden å opprette en togforbindelse gjennom flere europeisk land, riktignok var jernbanesystemet godt utviklet i Vest-Europa, dog ikke så godt i Øst-Europa, men det var ikke vanlig at togene krysset landegrenser. For å få dette til hadde Compagniet ordnet med avtaler med de nasjonale togselskapene om å få benytte deres infrastruktur.

Den opprinnelige Orientekspressen hadde sin første avgang 4. oktober 1883, med avgang fra Paris Gare de l'Est med Konstantinopel som endestasjon. Denne reisen gikk i første omgang fra Paris via München og Wien til den lille elvehavnebyen Giurgiu i Romania. På denne delen av reisen ble Companiets egne luksuriøse vogner benyttet, mens lokomotivene ble skiftet ut ved hvert nye land ferden gikk gjennom. I Giurgiu ble passasjerene ført med ferge over Donau til Ruse i Bulgaria, der de steg om bord i et lokalt tog som tok dem til Varna. Her var det mange av de reisende som rynket på nesen over mangelen på komfort på denne delen av turen. Det siste delen av reisen var en skipsreise over Svartehavet til Konstantinopel.

I 1889 kom en sammenhengende jernbaneforbindelse fra Paris via Budapest og Beograd til Konstantinopel. Fra da gikk Orientekspressen daglig fra Paris til Budapest, derfra tre ganger i ukentlig videre til Beograd og Konstantinopel og én gang ukentlig til București og Constanța ved Svartehavet.

Da den lenge etterlengtede tunnelen under Simplonpasset ble etablert i 1919, gav dette en ny trasé langs en sørligere og mer ettertraktet forbindelse via Milano, Venezia og Trieste i Italia. Denne ble kjent som «Simplon Orient-Express», og gikk videre gjennom det senere Jugoslavia til Konstantinopel. Det er også denne danner bakteppet for Agatha Christies roman Mord på Orientekspressen. Den opprinnelige nordlige traséen via Wien ble behold, men den nye gjennom Simplonpasset ble ganske snart den viktigste.

Mellomkrigstiden og da særlig 1930-tallet ble Orientekspressens storhetstid, hvor det ble etablert en tredje rute over Zürich og Innsbruck til Budapest, med sovevogner videre til București eller Athen. Denne ble kalt for «Arlberg Orient Express», og ferden gikk fra Paris via Zürich, Innsbruck og Budapest til Konstantinopel. Etterhvert ble det også satt opp sovevogner fra Calais til Paris, for reisende fra England. Det var i denne tidsepoken at Orientekspressen for alvor fikk sitt renommé for å innebære komfort og luksuriøs reise, med sine sovevogner med romservice og restaurantvogner med sitt utsøkte kjøkken ombord på togene.

Under den annen verdenskrig opphørte den ordinære driften, Compagniet var et fransk selskap og landet var okkupert av tyskerne og selskapet innstile driften. Riktignok forsøkte det tyske selskapet Mitropa å opprettholde en rute gjennom Balkan, men partisaner sprengte sporet til stadighet, og også denne driften opphørte etterhvert.

Etter krigen ble normal drift forsøkt gjenopptatt, men med Jugoslavias blokkade av Hellas inntil 1951 og vanskeligheter mellom Bulgaria og Tyrkia i årene 1951-52 betød at driften var umulig i perioder. Men den kalde krigen til tross – Orientekspressen fortsatte å sin drift, dog ble det i Øst-Europa økende grad benyttet egen vognmateriell, til erstatning for de etterhvert nedslitte Wagon-Lits-vognene.

Fra 1962 var Orientekekspressen redusert til en daglig forbindelse gjennom Simplon til Beograd, med to ukentlige forbindelser til Istanbul og Athen under navnet «Direct Orient-Express». Fra 1971 avviklet Wagon-Lits all egen drift av togforbindelsen, og solgte eller leide ut vognene sine til de nasjonale jernbaneselskapene, men fortsatte togbetjeningen med eget personale. Dette var nok begynnelsen på slutten for i 1976 opphørte forbindelsen til Athen, og året etter opphørte driften av Orientekspressen helt og holdent. Det aller siste direktetoget mellom Paris og Istanbul gikk 19. mai 1977.

Etter 1977 fortsatte en togrute mellom Paris og Budapest, videre til București under navnet Direct Orient-Express. Denne ble opprettholdt til 2001, da tjenesten ble redusert til strekningen Paris-Wien. Dette er fortsatt en daglig forbindelse under navnet «Orient-Express», hvilket er helt i tråd med betydningen Øst-ekspressen, men det vekker kanskje ikke like mange assosiasjoner som den opprinnelige.

Det nasjonale franske jernbaneselskapet SNCF har siden midten av 1970-tallet kjørt en daglig forbindelse under navnet Orient-Express fra Paris Gare de l'Est over Strasbourg, Ulm, München og Budapest til București. Togsettet består vanligvis av vogner fra et stort antall jernbaneselskaper

I 1982 ble Venice-Simplon Orient Express etablert som et privat selskap med formål å kjøre et tog med restaurerte vogner fra 1920- og 30-tallet. Det kjører en ukentlig forbindelse i månedene mars til november mellom Paris og Venezia. Tilbudet retter seg mot velstående opplevelsesreisende, med billettpriser på over £1200.

I USA finnes en «American Orient Express» i de vestlige delstatene. Tjenesten markedsføres som en kombinasjon av et cruiseskip og et femstjernes hotell.

Eastern and Oriental Express går mellom Singapore og Chang Mai nord i Thailand gjennom Malaysia.

Orientekspressen er ofte blitt brukt i litteratur og film som åsted for intriger og mysterier. I Agatha Christies Mord på Orientekspressen (filmatisert i 1974) foregår handlinga om bord på Simplon Orient-Express; det samme gjør Graham Greenes Stamboul Train. I 2000 kom filmen Death, Deceit and Destiny Aboard the Orient Express, og i 2004-versjonen av Jorden rundt på 80 dager reiser Phileas Fogg med Orientekspressen. I From Russia with Love reiser James Bond fra Istanbul til London med Orientekspressen. Mikke og Minni Mus har også reist med Orientekspressen, men etter at toget sluttet å gå i daglig rute.^[2]

• (en) Orient Express – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Orient Express – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Wagon-Lits' historie om Orientekspressen
• Orient-Express