[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Ofra Haza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ofra Haza
Fødtבת שבע חזה
19. nov. 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hatikva[4]
Død23. feb. 2000[1][2][3]Rediger på Wikidata (42 år)
Ramat Gan
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, stemmeskuespiller, komponist, journalist, pianist, filmskuespiller, teaterskuespiller, sanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetIsrael
GravlagtYarkon-gravlunden
Medlem avNakhal-truppen
UtmerkelserKinor David
Årets sanger (1983)
Musikalsk karriere
SjangerVerdensmusikk, balkanpop, mizrahi-musikk, popmusikk,[5] folkrock, poprock
InstrumentPiano, vokal[6]
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1969–2000
PlateselskapNMC, Hed Arzi Music, CBS
Nettstedhttp://ofrahaza.org/
IMDbIMDb
Notable verk
Deliver Us, Im nin' alu
Signatur
Ofra Hazas signatur

Bat-Sheva Ofra Haza-Ashkenazi (hebraisk: עפרה חזה; født 19. november 1957 i Tel Aviv i Israel, død 23. februar 2000 i Ramat Gan i Israel), best kjent som bare Ofra Haza, var en israelsk sanger, skuespiller og Grammy-nominert plateartist. Hun ble omtalt som «Israels Madonna» og «Østens Madonna».[7][8] Stemmen hennes er blitt beskrevet som en «øm mezzosopran».[9]

Hazas musikk og sangstil omtales som en blanding av tradisjonelle og kommersielle sjangre, som tar i bruk elementer fra østlig og vestlig musikk, instrumenter, arrangementer og rytmer. Hun representerte Israel i Eurovision Song Contest 1983, der hun ble nummer to med låten «Khai». Hun fikk senere musikalsk suksess i Europa og Nord-Amerika, og toppet i 1988 norske VG-lista og flere andre hitlister med sangen «Im nin' alu».[10]

Bat-Sheva Ofra Haza ble født i Tel Aviv i Israel av foreldrene Yefet og Shoshana Haza, to jemenittiske jøder som innvandret til Israel.[11] Hun var yngst av ni barn og hadde seks søstre og to brødre. Familien bodde i det fattige området Hatikva sør i Tel Aviv.[12]

Moren hadde vært sanger i Jemen, og opptrådte ofte i familietilstelninger. Haza selv begynte å synge som barn og var solist i det lokale skolekoret.[13] Som tolvåring ble Haza med i en lokal teatertrupp, i regi av agenten og talentspeideren Bezalel Aloni som hadde lagt merke til sangtalentet hennes. Gjennom teateret sang hun i 1973 sangen «Ga’agu’im» som ble svært populær i Israel. Under musikkfestivalen Mizrahi i 1974 ble hun nummer tre med sangen «Shabbat ha-malkah».[9][13] Hun fullførte verneplikten i det israelske forsvaret i 1979.

Profesjonell karriere

[rediger | rediger kilde]

Debutalbumet Al ahavot shelanu ble utgitt i 1980 og inneholdt en rekke populære radioslagere, blant andre «Hageshem» (regnet), «Shir ahava la'chayal» (Soldatens kjærlighetssang), «Kmo tzipor» (Som en fugl) – og det som skulle bli hennes signaturmelodi i Israel – «Shir ha'frecha» (Bimbo-sangen). Sistnevnte var skrevet for filmen Schlager (1979) der Haza spilte en av hovedrollene. I begynnelsen nektet radiokanalene å spille sangen på grunn av teksten som ble ansett som «uanstendig». Sangen ble likevel svært populær og nådde toppen av landets slagerlister, og albumet nådde gullstatus. Den voldsomme populariteten gjorde at Haza ble kåret til «årets sanger» i Israel fire år på rad – fra 1980 til 1983.

Oppfølgeralbumet, Bo Nedaber («La oss snakke»), fulgte rakst etter og solgte også til gull. Det samme gjorde hennes tredje album Pituyim («Fristelser») i 1982. Året etter var hun Israels representant i Eurovision Song Contest i München, der hun kom på andreplass med sangen «Khai» (i live). Hun endte opp bare seks poeng bak vinneren Corinne Hermès og «Si la vie est cadeau» for Luxembourg. Parallelt med Eurovision-deltakelsen slapp hun sitt fjerde album Hi som solgte til platina og ble hennes mestselgende album.

Utover i 1980-årene beveget Haza seg fra den rene popmusikken og over til tradisjonell musikk og folkemusikk fra Israel og Midtøsten. I 1984 slapp hun albumet Bait Ham («Varmt hus» ) og i desember 1984 kom et samlealbum med jemenittiske sanger, kalt Shirei Teiman («Jemenittiske sanger»). Til tross for middels airplay, ble også dette albumet en bestselger i Israel og oppnådde platinastatus. Albumet ble senere reutgitt i USA av Shanachie Records under tittelen Fifty Gates of Wisdom.

Albumet Adama («Jord») fulgte I 1985 og senere på året slapp hun folkemusikkalbumet Shirey moledet B – begge albumene solgte til gull. I 1986 jobbet Haza med musikkprodusenten Izhar Ashdot med albumet Yamim nishbarim («knuste dager»). Haza skrev tekstene selv, og albumet solgte til gull. Blant singlene var «Kol haklafim» (Vis kortene), «Bo ve-nagen oti» (Kom og spill meg) og «Hake'ev haze» (Denne smerten ).

Internasjonal karriere

[rediger | rediger kilde]

Hun fikk et internasjonal gjennombrudd i kjølvannet av Shirei Teiman («Jemenittiske sanger») fra 1984. Albumet inneholdt sanger som Haza hadde lært som barn, og var arrangert med både klassiske instrumenter og perkusjonsinstrumenter fra Midtøsten.[13] Sangen «Im nin' alu», fra albumet Shaday (1988), fikk internasjonal suksess og toppet hitlister over hele verden – blant annet i Norge, Sveits og Tyskland.[10] Sangen ble også hyppig spilt på MTV og toppet den europeiske hitlisten to uker. Hun vant også prisen for årets beste internasjonale album under New Music Award.[14] Sangen ble senere inkludert som radiosang i videospillet Grand Theft Auto: Liberty City Stories i 2005.

Hun fikk også positiv kritikk for albumene Desert Wind (1989), Kirya (1992), Ofra Haza (1997) og for barnesang-platen, L'yeladim (1982). Albumet Kirya (produsert av Don Was) ble også nominert til en Grammypris.[14] I 1994 slapp hun sitt første hebraiskspråklige album på syv år, Kol haneshama («Hele sjelen»). Selv om albumet ikke ble noen øyeblikkelig salgssuksess, skapte det en av Hazas største hitter, «Le'orech hayam» (Langs sjøen), skrevet av Ayala Asherov. Sangen ble enormt populær året etter utgivelsen, da Haza fremførte den under minnemarkeringen for statsminister Yitzhak Rabin, som ble drept i et attentat uken før. Teksten fikk enda større symbolverdi etter Hazas egen død i 2000.

Internasjonalt samarbeid og opptredener

[rediger | rediger kilde]
En minnestein til Ofra Haza i Hatikva-parken i Tel Aviv.
Plakat til minne om Ofra Haza, festet på barndomshjemmet hennes i Boaz' gate 39 i Tel Aviv.

Haza hadde et musikalsk samarbeid med flere internasjonalt etablerte musikere og låtskrivere, blant annet singelen «Temple of Love (Touched by the Hand of Ofra Haza)» med The Sisters of Mercy i 1992. Thomas Dolby var medprodusent på albumene Shirei Teiman og Desert Wind, der han også var gjestemusiker. Haza var gjesteartist på Dolbys album Astronauts And Heretics (1992), der hun sang «That's Why People Fall in Love». Hun spilte også inn sangen «My Love Is for Real» med Paula Abdul I 1995, og på Sarah Brightman-albumet Harem, hadde Haza vokal på sangen «Mysterious Days». Ideen kom fra Brightmans partner Frank Peterson (fra bandet Enigma), som produserte både Harem (2003) og albumet Ofra Haza (1997). Haza sang også bakgrunnsvokal på sangen «Friend of Stars» til det tyske elektropopbandet And One i 1993.

På Hazas album Kirya, bidro Iggy Pop, og Haza slo følge med ham og flere andre internasjonale artister på veldedighetssangen «Give Peace a Chance» i 1991. Hun sang også filmmusikken til Colors (1988), Dick Tracy (1990), Vill orkide (1990), Dronning Margot (1994) og Prinsen av Egypt (1998). I Prinsen av Egypt ga hun stemme til rollen Jokebed, og sang «Deliver Us». Hans Zimmer jobbet med musikken til filmen, og introduserte henne for tegnefilmskaperne. Det endte med at tegnerne tegnet om Jokebed, slik at hun lignet på Haza. Hun sang også «Deliver Us» på hele 18 språk – der hun sang halvparten fonetisk:

Hun sang også de fleste sangene til filmmusikken til The Governess (1998), og hadde flere deltakelser på album og sanger til artister som Jonathan Elias, Black Dog, Eric B and Rakim, The Sisters of Mercy og M/A/R/R/S. Hun sang selv cover a sanger fra artister som Carole King og James TaylorYou've Got a Friend»), Madonna («Open Your Heart»), Gary Moore («Separate Ways») og Led Zeppelin («Kashmir»).

Haza hadde konserter og opptredener over hele verden, blant Japan og Tyrkia, og hun opptrådte under Nobelprisutdelingen i Oslo i 1994 sammen med den irske sangeren Sinéad O'Connor.[15] Hun opptrådte også sammen med artister som Paul Anka, Paula Abdul, Michael Jackson, Iggy Pop, Whitney Houston, Svika Pick, The Sisters of Mercy, Thomas Dolby, Hans Zimmer, Dana International og posthumt med Sarah Brightman.

Sent i 1994 spilte Haza inn nytt materiale til et nytt album. Hun jobbet med Ron Aviv, en musikkprodusent fra Petah Tiqwa. På denne tiden jobbet hun også med den finske fiolinisten Linda Lampenius, som i 2010 slapp en ikke-utgitt sang kalt «Tarab» på MySpace. På sangen synger Haza på engelsk, arabisk og hebraisk, mens Lampenius spiller elektrisk fiolin. Dette er trolig Hazas siste innspilling før hun døde i februar 2000.[16]

Privatliv og død

[rediger | rediger kilde]

15. juli 1997 giftet Haza seg med forretningsmannen Doron Ashkenazi. Paret fikk ingen barn, men Ashkenazi hadde en adoptert sønn og en biologisk datter fra sitt første ekteskap.[17][18]

Ofra Hazas grav på Yarkon-kirkegården.

Ofra Haza døde 23. februar 2000, bare 42 år gammel, som følge av aids-relatert lungebetennelse. Hennes død fikk enorm oppmerksomhet i Israel, og radiokanaler spilte musikken hennes kontinuerlig. Daværende statsminister Ehud Barak skrøt av Haza som kulturell misjonær og et symbol på den israelske suksesshistorien – fra oppveksten i et fattig nabolag til å bli landets største artist.

Hazas hiv-infeksjon var ikke offentlig kjent da hun døde. Kort tid etter hennes død, offentliggjorde imidlertid den israelske avisen Haaretz at hun hadde hiv, noe som skapte kontroverser i Israel.[19] Mange ble overrasket over avsløringen, og det førte til en debatt det var riktig å offentliggjøre sykdommen, og til spekulasjoner om hvordan hun hadde blitt smittet.[20] Media la raskt skylden på ektemannen Doron Ashkenazi, og Hazas manager Bezalel Aloni støttet senere anklagene i sin bok.[21][22] Ashkenazi mente at Haza hadde blitt smittet på et tyrkisk sykehus etter å ha fått blodoverføring i forbindelse med en spontanabort.[11] Ashkenazi døde selv av en narkotikaoverdose 7. april 2001 og etterlot seg to barn fra sitt første ekteskap.[23]

Haza er gravlagt i kunstneravdelingen på Yarkon-gravlunden i Petah Tiqwa ved Tel Aviv.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Bezalel Aloni, Hazas manager og produsent gjennom 28 år, utga boken Michtavim l'Ofra («Brev til Ofra») i 2007. Boken er dels Alonis selvbiografi og dels en biografi om Ofra Haza, og den omfatter brev som Aloni skrev til Haza.[24]

Syv år etter hennes død, 22. mars 2007, omdøpte Tel Aviv-Jaffa kommune deler av en offentlig park i Hatikva til Gan Ofra (Ofra-parken) for å ære henne. Parken ligger i enden av Boaz-gaten, der Hazas barndomshjem ligger. Parken har en lekeplass som symbol på hennes kjærlighet for barn og nabolaget som hun vokste opp i, og stadig kom tilbake til.

19. november 2014 feiret Google hennes 57-årsdag med en Google Doodle.[25] Den pakistanske bloggeren Sarmad Iqbal, kjent som en ivrig fredstilhenger, hyllet og æret Ofra Haza i en bloggpost kalt A Pakistani’s love letter to Israeli pop music and cinema for avisen The Times of Israel i 2017. I posten kommenterte Sarmad at Ofra Haza var mer enn bare «et israelsk kulturikon, for hun prøvde også bygge bro over den store kløften mellom Israel og dets arabiske naboer. Sangene hennes fikk et bredt midtøstensk publikum, brøt alle barrierer og fremmet fred og vennskap mellom arabere og Israel».[26]

Hyllester
  • Touched by the Hand of Ofra Haza Fanzine (2008–09) var et hyllest-fanzine.
  • Sharim Ofra (Synger Ofra) 2002 – en hyllestkonsert der israelske musikere fremførte Hazas sanger til minne om hennes liv.
  • Fulfilled Wish – digital EP av den russiske musikkduoen Koan, utgitt i 2007.
Dokumentarer
  • Life & Death of Ofra Haza 2002 – vist på israelske Kanal 2 den 29. januar 2002. Den hebraisk-språklige dokumentaren omhandler Hazas hele liv og karriere frem til hennes død.
  • Sodot («Hemmeligheter») 2005 – vist på den israelske kanalen YES. Omhandler Hazas liv og død.
  • Dokoceleb Ofra Haza 2007 – vist på den israelske underholdningskanalen HOT 22. februar 2007. Vinklet på Hazas karriere, prestasjoner og ekteskap.
  • Lost Treasure of Ofra Haza 2010 – vist på israelske Kanal 10 den 22. februar 2010. Handler om hennes arv og ettermæle.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Studioalbum
  • 1974: Ahava rishonaFørste kjærlighet (med Shechunat Hatikvah teatergruppe)
  • 1976: Vehutz mizeh hakol besederUtenom det, så er alt fint (med Shechunat Hatikvah teatergruppe)
  • 1977: Atik noshanEldgammelt gammel (med Shechunat Hatikvah teatergruppe)
  • 1977: Shir haShirim besha'ashu'imSangenes sang (med Fun)
  • 1980: Al ahavot shelanuOm våre elskede
  • 1981: Bo nedaberLa oss prate sammen
  • 1982: PituyimFristelser
  • 1982: Li-yeladimSanger fra barn (barnealbum)
  • 1983: HiI live
  • 1983: Shirey moledetSanger fra hjemlandet
  • 1984: Bayt hamEt sted for meg
  • 1984: Shiri TeymanJemenittiske sanger (også utgitt som Fifty Gates of Wisdom)
  • 1985: AdamahJord
  • 1985: Shirey moledet 2Sanger fra hjemlandet 2
  • 1986: Yamim nishbarimØdelagte dager
  • 1987: Shirey moledet 3Sanger fra hjemlandet 3
  • 1988: Shaday
  • 1989: Desert Wind
  • 1992: Kirya
  • 1994: Kol haneshamaSjelen min
  • 1997: Ofra Haza
Livealbum
  • 1998: Ofra Haza at Montreux Jazz Festival
Samlealbum
  • 1983: Selected Hits (med Shechunat Hatikvah teatergruppe)
  • 1986: Album haZahavDet gylde album
  • 2000: Manginat halev Vol. 1Hjertets melodi del 1
  • 2004: Manginat halev Vol. 2Hjertets melodi del 2
  • 2008: Forever Ofra Haza (remiks-album)
År Singel Høyeste listeplassering Album
BEL
(FLA)
FRA IRL ITA NED NOR STO
[27]
SVE SVI TYS
[28]
US Dance
[29]
ØST
1988 «Galbi» Shaday
«Im nin' alu» 14 6 16 23 29 1 15 6 1 1 15 2
«Galbi» (gjenutgivelse) 8 21 20 19
«Shaday»
1989 «Eshal» (kun Italia) 43
«Wish Me Luck» 18 Desert Wind
«I Want to Fly» (kun Japan)
1990 «Ya Ba Ye» 20
«Fatamorgana»
1991 «Today I'll Pray (Oggi un Dio non ho)» (fra Sanremo – kun Italia) kun singel
1992 «Daw da hiya» Kirya
«Innocent – A Requiem for Refugees»
1994 «Elo hi» La reine Margot
1995 «Mata Hari» kun singel
1996 «Love Song»
1997 «Show Me» Ofra Haza
1998 «Give Me a Sign»
«—» markerer at utgivelsen ikke nådde listen eller ble utgitt i det aktuelle området.

Filmmusikk

[rediger | rediger kilde]
  • 1988: Colors
  • 1990: Dick Tracy
  • 1990: Vill orkide
  • 1994: La reine Margot – Soundtrack til filmen Dronning Margot (1994)
  • 1998: Prinsen av Egypt
  • 1998: The Governess
  • 1999: The King and I (hebraisk versjon 1999)
  • 2000: American Psycho: Music from the Controversial Motion Picture

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7505178, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 138950679, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0371866, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 749, Wikidata Q99181182 
  7. ^ «The Israeli Madonna». BBC Four. 2010. Besøkt 8. april 2015. 
  8. ^ «Ofra Haza, Madonna of the East». Legacy.com. Archived from the original on 26. februar 2015. Besøkt 8. april 2015. 
  9. ^ a b Pareles, Jon (24. februar 2000). «Ofra Haza, 41, Israeli Pop Singer Who Crossed Cultural Bounds». The New York Times. New York, USA. Besøkt 28. juli 2011. 
  10. ^ a b «norwegiancharts.com - Ofra Haza - Im nin' alu». norwegiancharts.com. Besøkt 14. april 2020. 
  11. ^ a b Paphides, Peter (9. desember 2010). «Ofra Haza: Madonna of the dark soul». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. april 2020. 
  12. ^ «Måtte leve et dobbeltliv». www.abcnyheter.no (på norsk). 28. februar 2010. Besøkt 19. april 2020. 
  13. ^ a b c «Ofra Haza». My Jewish Learning (på engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  14. ^ a b «Ofra Haza: From Hatikva to Hollywood». Jerusalem Post online. 24. februar 2000. Arkivert fra originalen 13. oktober 2011. Besøkt 2. juli 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. oktober 2011. Besøkt 19. april 2020. 
  15. ^ «Ofra Haza | Israeli singer». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  16. ^ «About Me». Lindalampenius.com. Besøkt 5. november 2019. 
  17. ^ Amit Ben-Aroya. "Ofra Haza's husband found dead, police suspect drug overdose", Haaretz, 7. april 2001
  18. ^ Greer Fay Cashman. "Jerusalem Post Article about Shai Ashkenazi" Arkivert 24. juni 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-06-24 hos Wayback Machine, The Jerusalem Post, 21. oktober 2007
  19. ^ Sontag, Deborah (29. februar 2000). «A Pop Diva, a Case of AIDS and an Israeli Storm». The New York Times. Besøkt 23. februar 2010. 
  20. ^ «Ofra Haza | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 19. april 2020. 
  21. ^ «Singer's death prompts AIDS debate». BBC News. London. 5. mars 2000. Besøkt 24. februar 2010. 
  22. ^ «The double life of Ofra Haza». Haaretz. 
  23. ^ «Ofra Haza: Madonna of the dark soul». The Guardian. London. 9. desember 2010. Besøkt 15. desember 2010. 
  24. ^ «'Letters to Ofra' – The double life of Ofra Haza». Besøkt 18. oktober 2010. 
  25. ^ «Ofra Haza's 57th Birthday». Google. 19. november 2014. 
  26. ^ «'A Pakistani’s love letter to Israeli pop music and cinema'». Besøkt 21. juli 2017. 
  27. ^ «Official Charts Company: Ofra Haza». Official Charts Company. Besøkt 24. april 2014. 
  28. ^ «Ofra Haza – German Chart». charts.de. Besøkt 24. april 2014. 
  29. ^ «Ofra Haza – US Dance Club Songs». billboard.com. Arkivert fra originalen 26. juli 2014. Besøkt 24. april 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Israels representant i Eurovision Song Contest
1983
Etterfølger