[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Judeaørkenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Judeaørkenen sett fra En-Gedi.
Mar Saba-klosteret i Kedrondalen.

Judeaørkenen (hebraisk: מִדְבַּר יְהוּדָה, Midbar Yehuda; arabisk: صحراء يهودا, Sahara Yahudan) er en ørken i Israel og Vestbredden som ligger øst for Jerusalem og faller ned mot Dødehavet. Den strekker seg fra det nordøstlige Negev til øst for Beit El, og er preget av terrasser og skrenter. Den ender i en bratt skrent ned til Dødehavet og Jordandalen. Judeaørkenen blir krysset av mange wadier (elvedaler) fra nordøst til sørøst og har mange raviner, de fleste av dem dype, fra 400 meter i vest til 200 meter i øst.[1] Judeaørkenen er et område med et særskilt morfologisk struktur langs østsida av Judeafjellene. Ørkenområdet kalles tidvis for יְשִׁימוֹן, Yeshimon, «ørkenen» eller «villmarken»,[2] eller «Judas villmark».[3]

Lokalisering

[rediger | rediger kilde]
Åsene i Judeaørkenen.
Sankt Georgs kloster i Wadi Qelt.

Judeaørkenen ligger øst for Jerusalem, og blant de øvrige urbane områdene i regionen er Betlehem, Gush Etzion, Jeriko og Hebron.[4]

I ørkenen ligger det to kjente klostre: Sankt Georgs kloster i Wadi Qelt og Mar Saba-klosteret i nærheten av Betlehem. Oldtidens festning Masada (navnet betyr festning) ligger avsondret på et fjellparti i den østlige delen av Judeaørkenen og med utsyn over Dødehavet.

Det er også et antall oaser, de best kjente av disse er Jeriko og En-Gedi

Nedbøren i regionen varierer fra 400–500 mm i de vestlige høydedragene, stiger til 600 mm rundt vestlige Jerusalem (i sentrale Judea), faller tilbake til 400 mm i østlige Jerusalem og daler til rundt 100 mm i de østlige delene grunnet effekten med nedbørsskygge. Klimaet strekker seg fra middelhavsklima i vest og tørt klima (ørkenklima) i øst, med en stripe med steppeklima i midten.

Vannreservoar

[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse utført av Det hebraiske universitetet i Jerusalem om vannreservoar under bakken i Judeaørkenen, kjent på engelsk som «Judaea Group Aquifer», fant ut at akvifer (vannførende bergart), preget av tilskudd fra regn, begynner i Judeafjellene og flyter i en nordøstlig retning mot Dødehavet og flyter ut ved vannkildene (oasene) i Tsukim, Kane, Samar og En-Gedi. Akviferen inneholder et gjennomsnittlig årlig mengde på rundt 100 millioner kubikkmeter med vann.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]