Jesu fristelse

Jesu fristelse er betegnelsen på en hendelse som er beskrevet i Evangeliene. Historien forteller at etter at Jesus Kristus ble døpt av Johannes Døperen, drev Den hellige ånd ham ut i ødemarken, hvor han oppholdt seg i førti dager.

Den mest detaljerte versjonen finnes Evangeliet etter Lukas, fjerde kapittel. Lukas forteller at i ødemarken ble Jesus tre ganger fristet av Djevelen. Jesus spiste ikke under oppholdet, og den første fristelsen bestod i at Djevelen oppfordret ham til å vise at han var Guds sønn ved å gjøre en stein om til et brød. Jesus svarte «Mennesket lever ikke av brød alene». Deretter førte Djevelen ham til et høyt fjell, og tilbød ham makt over hele verden. Jesus svarte «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene». Den siste fristelsen bestod i at Djevelen tok Jesus med til Jerusalem og stilte ham opp på tempelmuren, muligens var dette i tråd med rabbinske spådommer om Messias' komme.^[1] Djeveln oppfordret Jesus til å kaste seg ut og la engler redde seg. Jesus svarte «Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve». Etter at alle de tre fristelsene var blitt avvist, lot Djevelen Jesus være i fred en stund.

Historien om fristelsene brukes som grunnlag for å kalle Jesus for «den nye Adam», på grunn av at han stod imot Djevelens tilnærminger der den første Adam falt. Historien er også grunnlaget for at fastetiden varer i nettopp førti dager.

Som en påminnelse om og markering av Jesu førti dager i ørkenen,^[2] innførte den katolske kirke tradisjonen med fastetiden, det vil si en førti dager lang faste før påskefeiringen, minus søndagene som ikke er fastedager. Fasteperioden regnes altså fra og med askeonsdag rett etter fastelavn, til og med påskeaften.