Joseph Ledwinka
| Joseph Ledwinka | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. des. 1870 Wien | ||
| Død | 26. nov. 1949 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bilingeniør | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Joseph Ledwinka (1870–1949)[1] var en bilingeniør.
Ledwinka, en fjern slektning av Hans Ledwinka, ble født i Wien,[2] og emigrerte til USA i 1896. Der ble han ansatt i sin første jobb som transportkoordinator ved Chicago Coach and Transport Company, hvor han utarbeidet sin første patenterte konstruksjon for et elektrisk kjøretøy med fire hjul, og bremser på alle hjul. Flere biler med dette designet ble bygget av Westinghouse Electric. Senere ble han en maskinsjef i Chattanooga Railroad i Tennessee, hvor han utviklet drivverk for elektriske trikker.[1] Han flyttet til Philadelphia, hvor han begynte å arbeide med Edward Gowen Budd for Hale & Kilburn Company. Selskapet var banebrytende i deres bruk av presset stål i bilkarosserier; en produksjonsprosess de igangsatte i 1909. I 1912 etablerte de sin egen fabrikk i Philadelphia, Edward G. Budd Manufacturing Co.[2] Under selskapet Ambi Budd produserte fabrikken bilpaneler og andre deler til Dodges karosseri, fremdeles ved pressing av stål, og i 1923 brukte André Citroën Buds patent for sin B10-modell, med karosseri bestående kun av stål. I 1929 utviklet Ledwinka en forhjulsdrevet Ruxton, men bilen slo ikke an. I 1930-årene var Ledwinka involvert i utformingen av Chrysler Airflow-karosseri, som ble brukt i tidlige Volkswagen-prototyper, og arbeidet sammen med Ferdinand Porsche. Ledwinka tok ut over 300 patenter knyttet til bilkonstruksjon.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Buddgette, January 1950
- ^ a b «Science: Patent No. 2,000,000». Time. 13. mai 1935. Arkivert fra originalen 22. desember 2011. Besøkt 21. oktober 2011.