Josef Hymneskriveren
| St. Josef Hymneskriveren Munk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 816 Syrakus | ||
| Død | 3. april 886 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Munk, skribent, lyriker, komponist  | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død. | ||
| Anerkjent av | Den katolske og den ortodokse kirke | ||
| Festdag | 3. april | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | For salmediktere | ||
| I kunsten | Olding med spisst skjegg, ofte ved skrivepult | ||
Josef Hymneskriveren (født 816 i Syrakus, Sicilia, død 3. april 886 i Konstantinopel) var en siciliansk prest og basilianermunk. Sammen med sin venn Gregor Dekapolites var han blant de fremste motstanderne av ikonoklasmen (billedstormen) i østkirken på 900-tallet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født på Sicilia av fromme foreldre, Plotinus og Agatha. Josefs familie måtte flykte fra Sicilia da muslimene invaderte øya. Det nøyaktige sted de bodde, varierer i kildene. Men det anses som mest sannsynlig at han kom fra Val Demone, der et flertall av de østlig-ortodokse gruppene var bosatte. Muligens dro familien fra øya i 831, fra havnebyen Palermo, som han selv oppfattet som sin hjemby. Hagiografen Theodor Pediasimos mener på den annen side at han kom fra Siracusa og at de reiste ut derfra. Ifølge hagiografen Theophanes dro de til Peloponnes.
I en alder av 15 år ble han tonsurert og dermed opptatt som munk ved Latomosklosteret i Thessalonica.
Prestemunk
[rediger | rediger kilde]Omkring år 840 ble han ordinert til prestemunk av biskopen av Thessalonica. Under et besøk i Tessalonika ble den fremstående Gregor av Dekapolis så imponert av Josef at han inviterte ham til å tilslutte seg hans kloster, Stoudiosklosteret i Konstantinopel.
Under en reise til Roma en gang før 850 ble han tatt til fange av sjørøvere. Etter å ha blitt satt fri vendte han tilbake til Konstantinopel, hvor han i nærheten av graven til St. Johannes Krysostomos grunnla et kloster. Han diktet der en rekke hymner, noe som ga ham tilnavnet «Hymneskriveren». I den bysantinske kirke regnes han som en av de fremste liturgiske poetene.
Mellom 858 og 867 var han forvist fra Konstantinopel av patriark Ignatius av Konstantinopel, antagelig på grunn av sitt standpunkt i billedstriden. Etter å ha kommet tilbake ble han administrator i Hagia Sofia, et embete han hadde til sin død.
Hans helgenkult bredde seg mest i østkirken, men han regnes også som helgen av Den katolske kirke. Minnedagen er dødsdagen, 3. april, men den har tidligere også vært feiret 14. juni.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Follieri, Enrica (1961). «Un canone di Giuseppe Innografo, per S. Fantino " il vecchio " di Tauriana». Revue des études byzantines. 19: 130–151. doi:10.3406/rebyz.1961.1248.
- Hillier, Richard (1985). «Joseph the Hymnographer and Mary the Gate». The Journal of Theological Studies. 36: 311–320. JSTOR 23962461.
- Stiernon, Daniel (1973). «La vie et l'œuvre de S. Joseph l'Hymnographe. À propos d'une publication récente». Revue des études byzantines. 31: 243–266. doi:10.3406/rebyz.1973.1468.
- Tomadakes, Evtychios I. (1971). «Ἰωσὴφ ὁ Ὑμνογράφος. Βίος καὶ ἔργον». Athens: University of Athens.