John Ausonius

John Ausonius
Født		John Wolfgang Alexander Ausonius 12. juli 1953 (71 år) Lidingö
Beskjeftigelse		Kriminell
Utdannet ved		Kungliga Tekniska högskolan
Nasjonalitet		Sverige[1]
John Ausonius på Commons

John Wolfgang Alexander Ausonius (født Wolfgang Alexander Zaugg, 12. juli 1953), kjent som «Lasermannen», er en svenske dømt for en serie drapsforsøk og for bankran.

Fra august 1991 til januar 1992 skjøt han, først med gevær med lasersikte (derav kallenavnet «Lasermannen», først brukt av journalisten Richard Aschberg i Aftonbladet) og senere med revolver, totalt tolv personer ved ulike attentater i Stockholm og Uppsala. Ett av ofrene døde, flere fikk mén for livet. Det eneste ofrene hadde til felles var mørk hudfarge.

Attentatet foranlediget Sveriges nest største politijakt, bare overgått av etterforskningen knyttet til Palme-mordet. Etter seks måneder ble Ausonius tatt på fersk gjerning under et bankran. Han ble, til tross for at han bedyret sin uskyld, siktet for ett mord, åtte mordforsøk og åtte grove ran. Derimot holdt ikke bevisene til å dømme ham på alle tiltalepunkter. Han har blitt diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse.

I 2018 ble han dømt for ytterligere ett drap, da en tysk rett dømte ham for et mord han skal ha begått på en kvinne i Frankfurt i 1992.

Wolfgang Zaugg ble født på Lidingö, men vokste opp i Vällingby, Stockholm. Hans foreldre var begge innvandrere; hans mor var tysker og hans far sveitser. Zaugg ble svensk statsborger i 1979. Som barn ble han plaget på grunn av sitt svarte hår og mørke utseende. Han var dyktig på skolen og debatterte ofte i klassen. Som voksen endret han sitt navn til John Stannerman og senere til John Ausonius. Han ble innkalt til verneplikt ved Svea livgarde i Kungsängen etter å ha fått statsborgerskapet i 1979, på tross av at han var tiltalt for grov mishandling og underslag, men ble deretter dimittert etter at han flere ganger truet befal og vernepliktige. Det var i tjenestetiden at han lærte seg å håndtere våpen, og han var en meget dyktig skytter.

Etter militærtjenesten begynte han på studier ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, men sluttet relativt raskt, og en stund var han også hjemløs. Etter en kort, men framgangsrik karriere med opsjonshandel, ble han plutselig stående uten inntekt. For å finansiere sin spilleavhengighet og tidligere jappeliv begynte han å rane banker. Han forandret utseende ved hårfarging og endring til blå øyefarge ved hjelp av kontaktlinser. I et intervju med Gellert Tamas uttalte Ausonius at han kunne drepe en innvandrer for å forlede politiet fra bankranene, og fordi han hatet innvandrere.

• 2. august 1991 – Skyter en antropologistudent ved Gärdet tunnelbanestasjon
• 21. oktober 1991 – Skyter en antropologistudent på Lappkärrsberget
• 27. oktober 1991 – Skyter en uteligger nær Torsgränd, Vasastaden
• 1. november 1991 – Skyter en musiker ved Brygghuset, Vasastaden
• 8. november 1991 – Myrder en student i Körsbärsvägen nær Kungliga Tekniska högskolan
• 22. januar 1992 – Skyter en forskerstudent innen medisin i Studentvägen i Uppsala
• 23. januar 1992 – Skyter en bussjåfør på Södermalm
• 23. januar 1992 – Skyter to personer i Somaliska föreningen på Norrtull
• 28. januar 1992 – Skyter en eier av en grillkiosk i Djursholm
• 30. januar 1992 – Skyter en kioskeier ved Hägerstensåsen tunnelbanestasjon.
• 23. februar 1992 – Skyter den 64 år gamle jødiske kvinnen Blanka Zmigrod under ett besøk i Frankfurt am Main.^[2]

Politiets etterforskningsgruppe hadde problemer med å finne en gjerningsmann, ettersom Ausonius ikke hadde noen tilknytning til ofrene. Man opplevde derimot et gjennombrudd da politiet startet å undersøke opplysningen om at en hvit Nissan Micra SLX hadde blitt sett ved skuddene 22.–23. januar. Politiet gjennomførte en omfattende kontroll av alle eiere av denne biltypen, og det viste seg senere at Ausonius hadde leid en slik bil fra et bilutleiefirma i Stockholm. Da politiet forsøkte å kontakte Ausonius for noen rutinespørsmål, ble det oppdaget at hverken hans registrerte adresse eller telefonnummer stemte med virkeligheten. Den 25. februar ble det sendt en innkallelse til forhør til en postboks som man trodde Ausonius benyttet. Ausonius fulgte nyhetssendingene tett, og da det ble offentliggjort at politiet søkte en Nissan Micra forlot Ausonius Sverige ved slutten av februar, og dro til Sør-Afrika. Han vendte ikke hjem før ved midten av mai.

I mars hadde politiet fortsatt ikke fått muligheten til å stille ham rutinespørsmål om bilen han hadde leid i januar. Det var også full visshet om Ausonius sine mange tidligere lovbrudd. En av politiets utredere hadde også deltatt i utredningen om Palmemordet, og hadde den gang fått høre om John Stannerman (Ausonius tidligere navn), en kjent Palmehater som tidligere hadde arbeidet som kinomaskinist blant annet på kinoen Grand i Sveavägen. Etter at dette ble klart, ble Ausonius høyinteressant for den videre etterforskningen. Ausonius satt derimot i Kumlaanstalten ved tidspunktet for Olof Palmes død, dømt for et flertall voldsforbrytelser, og kunne raskt utelukkes som gjerningsmannen bak Palmemordet.

I løpet av etterforskningen oppdaget politiet også at Ausonius var kunde hos flere panthavere i form av banker. Samtidig hadde en mystisk sykkelraner lyktes i å rane 17 banker i Stockholm uten bli pågrepet. Etter sammenligning kunne politiet konstatere at Ausonius hadde løst ut sine saker fra pantbanken direkte etter at sykkelraneren ranet en bank.

Da Ausonius kom hjem til Sverige, fikk politiet vite at han var i Stockholm ved at han gikk han til posten for å tømme postboksen sin. Ettersom politiet ikke visste adressen hans, ble det besluttet at spaningsavdelingen skulle spane på ham. Det var kjent at Ausonius hadde leid videofilmer i en videobutikk i krysset Birger Jarlsgatan–Odengatan, og da Ausonius kom dit for å levere inn filmene fulgte politiet etter. De kunne dermed konstatere at Ausonius var bosatt i Ynglingagatan i nordre Vasastaden.

Påfølgende dag, den 12. juni, forlot Ausonius hjemmet sitt på formiddagen. Han syklet til Södermalm, byttet klær i en port, og utførte sitt attende bankran ved Handelsbanken i Hornsgatan, rett foran øynene på politiets spanere. Da politiet forsøkte å pågripe ham ble de møtt med flere avfyrte skudd, men klarte like etter å overmanne Ausonius.

Da politiet etterlyste Lasermannen, ble det publisert et fantombilde med et tenkbart utseende på ham. Bildet var sammensatt med utgangspunkt i en beskrivelse som et av hans ofre hadde gitt. Bildet viste en mann med rødt hår og briller. Han hadde endret sitt utseende for å se mer svensk ut (farget håret rødt, skaffet blå kontaktlinser). En stund etter at Lasermannen hadde blitt arrestert, ble det vist frem bilder av ham med mørkt hår, fraværende briller og et stort helskjegg som han hadde opparbeidet i tiden han satt i arrest.

Den 14. januar 1994 ble Ausonius dømt av Stockholms tingsrätt til livstidsfengsel mot sin vilje for ett mord, ni mordforsøk samt ni ran. Han ble frikjent fra to av mordforsøkene.

Saken ble senere anket i Svea hovrätt, men prosessen ble mer komplisert etter at Ausonius mishandlet sine to forsvarsadvokater på Kronobergshäktet den 4. oktober 1994. Advokatene sa fra seg oppdraget og Ausonius fikk to nye advokater. Da rettergangen ble gjenopptatt den 31. januar 1995, mishandlet Ausonius sine to nye forsvarsadvokater i forkant av rettens samling. Retten tillot ikke at han byttet forsvarere nok en gang, og Ausonius ble satt i håndjern. Den 19. mai 1995 fastsatte hovretten dommen på livstids fengsel. Hovretten frikjente ham derimot for ett av ranene. Han tjener sin straff ved Kumlaanstalten.

I august 2000 innrømmet Ausonius at han var skyldig i samtlige ti attentater og dessuten tjue gjennomførte eller forsøk på bankran. Högsta domstolen mente også at innrømmelsen, på grunn av Ausonius lave troverdighet, ikke var tilstrekkelig grunn til gjenopptakelse av sakene rundt de frikjente dommene.

Landgericht Frankfurt am Main dømte Ausonius 21. februar 2018 til livsvarig fengsel og særlige sikringstiltak, for mordet på den 64 år gamle jødiske kvinnen Blanka Zmigrod. Ausonius tok livet av kvinnen med et skudd til hode på åpen gate. Han var utlevert fra Sverige til Tyskland for å bli stilt for retten der. Ausonius skal sone straffen i Sverige. Det var NSU-prosessen som førte til at saken mot Ausonius ble tatt opp.^[3]

I 2002 ble boka Lasermannen – En berättelse om Sverige utgitt. Boka var skrevet av Gellert Tamas.

I 2005 produserte svenske SVT TV-serien Lasermannen, en tredelt miniserie hver på ca. 90 minutter. Serien ble sendt på norsk TV 2 i 2007, i seks deler. Den ble sendt i reprise på samme kanal i 2008.

• Klipp fra SVT om Lasermannen
• Radioprogrammet P3 Dokumentär om Lasermannen