John Arnstad
| John Arnstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. jan. 1876 Skatval | ||
| Død | 2. mai 1955 (79 år) Skatval | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, underoffiser | ||
| Far | John O. Arnstad | ||
| Søsken | Olav Arnstad | ||
| Parti | Senterpartiet (1922–1940) Venstre (ukjent–1922) Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Skatvals ordfører | |||
| 24. januar 1934–8. mai 1945 | |||
| Forgjenger | Karl Eidsvik | ||
| Etterfølger | Peder J. Arnstad | ||
John Johnsen Arnstad (1876–1955) var en norsk kommunepolitiker og gårdbruker på Skatval i Nord-Trøndelag. Han var Skatvals ordfører fra 1934 til 1945.
Familie og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Østre Hollan på Skatval som sønn av gårdbruker og ordfører John O. Arnstad og hustru Eli Hollan samt yngre bror av gårdbruker Olav Arnstad.
Han gikk underoffiserskolen i Trondheim og tjenestegjorde så ved Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 på Værnes garnison. Han ble forfremmet til løytnant i 1930.[1] Han var gårdbruker på Juløya i Stjørdal før han flyttet tilbake til Skatval.[2]
Han giftet seg med Karen Marta Opstvedt, fosterdatter av gårdbruker og ordfører Ole Nikolai Wæhre. Arnstad kjøpte i 1917 svigerfarens gård, Østre Skatval (eller Kirke-Skatval).[3][4]
Organisatorisk og politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Arnstad var tillitsvalgt i skyttervesenet og bøndenes organisasjoner, blant annet som styremedlem i Bøndernes Salgslag i Trondheim og styreformann ved Skatval meieri. Han var styreformann i Skatval Sparebank.[1]
Arnstad var medlem av Stjørdal herredsstyre for Venstre 1911–1916, senere medlem av Skatval herredsstyre for Venstre 1920–1922 og for Bondepartiet 1923–1925 og fra 1929. Fra 1929 var han varaordfører, og rykket opp til ordfører ved Karl Eidsviks død i januar 1934.[5]
Arnstad var en populær ordfører, og etter krigsutbruddet anmodet okkupasjonsmyndighetene ham i desember 1940 til å melde seg inn i NS. Den forholdsvis store tilslutningen til NS med 102 medlemmer (5,6 % av herredets innbyggere; 3. flest i Nord-Trøndelag og 16. flest i landet) tilskrives gjerne bygdefolkets tillit til Arnstad og fire andre Bondeparti-politikere som gikk inn i partiet.[6][7] Arnstad skal ha ønsket å fratre ved årsskiftet 1943/1944, men latt seg overtale til å fortsette. Ved frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.[6]
Arnstad begrunnet innmeldingen i NS med et ønske om å skåne bygden. Han mente at han hadde lite interesse for partiet, og nevnes sjelden i forbindelse med det, men hadde vært på en del medlemsmøter og tidvis propagandert kraftig. I 1947 ble han frikjent for alle anklager i landssvikoppgjøret.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Sør-Trøndelag regiments befalslag 1911–1930. Trondheim. 1936. s. 53.
- ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 89.
- ^ Røkke, Olav (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 4: Skatval herad. Stjørdal. s. 199.
- ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Bd. 2. Skatval historielag. s. 76. ISBN 82-995735-2-1.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 331–337. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ a b c Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bd. 2. Stjørdal. s. 48–49.
- ^ Christophersen, Egil (1993). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bd. 1. Stjørdal. s. 295–298.