[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Joy Division

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joy Division
UtmerkelserMOJO Awards
OpphavManchester, Storbritannia
Tidligere navnWarsaw, Stiff Kittens
Musikalsk karriere
SjangerPost-punk
Aktive år1976 - 1980
PlateselskapFactory Records
InnflytelseCan, Sex Pistols
IMDbIMDb
Siste medlemmer
Ian Curtis
Peter Hook
Stephen Morris
Bernard Sumner
Logo
Joy Divisions logo
Joy Division på Commons

Joy Division var et britisk rockeband bestående av Ian Curtis (vokal og gitar), Bernard Sumner (gitar og keyboard), Peter Hook (bass og bakgrunnsvokal) og Stephen Morris (trommer).[1]

Bandet ble startet under navnet Stiff Kittens og deretter Warsaw i Manchester i 1976.[2]

Det var Curtis, Sumner og Hook som startet bandet – inspirert av The Sex Pistols' legendariske konsert i Manchester. Innen deres første konsert hadde Stiff Kittens byttet navn til Warsaw, og trommeslageren Terry Mason ble byttet med Tony Tabac. Tabac sluttet senere samme år og ble erstattet av Steve Brotherdale, som igjen ble erstattet av Stephen Morris.

I desember 1977 ga bandet ut sin første utgivelse; EP-en An Ideal for Living. I 1978 skiftet bandet navn til Joy Division. «The joy division», gledesdivisjonen, var et uttrykk fra Tyskland, brukt om en gruppe prostituerte som var til for offiserene i konsentrasjonsleirer. Dette førte til beskyldninger om nasjonalsosialisme fra pressen. Dette irriterte bandet, som aldri hadde hatt noe med dette å gjøre, men de gadd aldri å svare. Joy Division signerte på plateselskapet Factory Records i 1978, et selskap som ble eid av Tony Wilson.

De begynte også å jobbe med manageren Rob Gratton og produsenten Martin Hannett. I 1979 slapp Factory bandets debutalbum, Unknown Pleasures.[3] Det særegne lydbildet, med bass og trommer som hovedinstrumenter, og Curtis' dystre tekster førte til at bandet fikk stor oppmerksomhet. Samme år ga de ut singelen Transmission.

Tidlig i 1980 kom singelen Love Will Tear Us Apart. Bruk av synthesizer og kassegitar gjorde at lydbidet var lystigere enn det de tidligere hadde gjort, men teksten hadde den karakteristiske dysterheten. Låten ble en hit, og appell hos kritikerne og en stadig voksende fanskare gjorde at fremtiden så lys ut for Joy Division. Albumet Closer, som kom ut senere samme år, forsterket statusen. Gratton begynte å gjøre klar for en turné i USA. Ian Curtis hadde det vanskelig privat, med et ekteskap som var i ferd med å rakne, stadig oftere epileptiske anfall og en lang periode med depresjoner. 18. mai 1980 – to dager før turnéen skulle ha startet – begikk Curtis selvmord. Han ble 23 år gammel.[4]

De tre gjenværende oppløste bandet og startet et nytt band, New Order.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Unknown Pleasures, 1979
  • Closer, 1980
  • Still (samleplate), 1981
  • Substance (samleplate), 1988
  • Permanent. Joy Division 1995. (samleplate, med en remix av Love Will Tear Us Apart), 1995
  • Heart and Soul (boks), 1997
  • Preston February 1980 (livealbum), 1999
  • The Complete BBC Recordings, 2000
  • Les Bains Douches 18 December 1979 (livealbum), 2001
  • Before and After – The BBC Sessions (med både Joy Division- og New Order-sanger), 2002
  • Re-Fractured Box Set (boks), 2004

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ musikalske.net Arkivert 4. juli 2020 hos Wayback Machine. Biografi
  2. ^ discogs.com Joy Division-historikk
  3. ^ Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 432. ISBN 82-458-0759-1.
  4. ^ Tuft, Mia: Ian Curtis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. januar 2021 fra https://snl.no/Ian_Curtis

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joy_Division&oldid=24144653»