Ilocano (folk)

Ilocanos (ilokano: tattao nga iloko/ilokano), ilokanos eller ilokofolket er den tredje største^{[trenger referanse]} av Filippinenes etnisk-språklige grupper. De fleste holder til i Ilocos Region på de nordvestre deler av øya Luzon.

Ordet ilokano ee fra iloko (arkaisk form: yloco), konjugasjon av i- (som betyr «av, fra») og look («bukt»), som betyr «fra bukten» på ilokano.^{[trenger referanse]} Ved siden av å bli kalt ilocano kan de også omtales som samtoy, portmanteau av ikolanoens sao mi ditoy som betyr «vårt språk her» (sao mi - «vårt språk»; ditoy - «her»).^{[trenger referanse]}

Ilocandia er uttrykket benyttet om ikocanoenes tradisjonelle hjemstavn, og omfatter dagens Ilocos Norte og de nordlige deler av Ilocos Sur.^{[trenger referanse]} Grunnet regjeringens etniske migrasjonsprogrammer særlig i 1970-årene bor det etterhvert mange ilocanos utenfor dette området.^{[trenger referanse]}

Andre områder med betydelige innslag av ilocanos er Cordillera Administrative Region, Cagayan Valley, de sørlige deler av Ilocos Region, og noen deler av Central Luzon.^{[trenger referanse]} Det har også vært betydelig migrasjon til Mindanao, slik at det er en rekke spredte byer som har ilokanobefolkning.^{[trenger referanse]}

Migrasjon fra ca. 1905 har ført til at det bor mange ilocanoer særlig på Hawaii og i California.^{[trenger referanse]}

Ilocanos flest taler ilokano, som er del av den nordfilippinske subgruppe av austronesiske språk. De taler også tagalog og engelsk som sekundærspråk.

De fleste ilocanos er katolikker, og det er dessuten en stort innslag av aglipayans, som er særlig knyttet til Ilocos Norte.^[1][2][3]