Hector (værfenomen)
Hector er en tordensky, cumulonimbus-klynge som dannes regelmessig nesten hver ettermiddag på Tiwiøyene i Nordterritoriet i Nord-Australia, i periodene november–desember og februar–mars hvert år.[1]
Hector er kjent som et av verdens mest konsekvente store tordenvær, det når høyder på omtrent 20 kilometer.
Hector fikk navnet sitt av piloter under andre verdenskrig, den stadig tilbakevendende posisjonen til tordenværet ble et navigasjonspunkt for piloter og sjøfolk i regionen.[2]
Det mesoskala-fenomenet Hector er hovedsakelig forårsaket av en kollisjon av flere havbrisgrenser over Tiwiøyene og er kjent for sin konsistens og intensitet. Lynhastigheter og oppstrømshastigheter er bemerkelsesverdige aspekter ved dette tordenværet. Siden slutten av 1980-tallet har tordenværkomplekset vært gjenstand for mange meteorologiske studier, mange sentrert om Hector selv, men også studere av andre aspekter av tordenvær, lyn, atmosfæriske grenser og marine og terrengeffekter påvirkning på atmosfæren. I løpet av 1990-tallet publiserte magasinet National Geographic en omfattende studie av stormen. De omtalte at fenomenet er forårsaket av hyppig forekommende atmosfæriske forhold på grunn av havet og topografien, og det underliggende atmosfæriske miljøet utgjør et distinkt mikroklima (som er vanlig i forbindelse med øyer, spesielt de som viser en betydelig topografisk relieff).[3][4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Editor, General (7. september 2006). «The cloud called Hector». Cloud Appreciation Society (på engelsk). Besøkt 22. desember 2022.
- ^ Chinchar, Allison (2. april 2022). «Hector arrives promptly at 3pm. But Hector isn't a person». CNN (på engelsk). Besøkt 22. desember 2022.
- ^ «Aerosol and thermodynamic effects on tropical cloud systems during TWPICE and ACTIVE» (PDF).
- ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. 1. mars 2011. Archived from the original on 1. mars 2011. Besøkt 22. desember 2022.
- ^ Andrew Crook, N. (1. juni 2001). «Understanding Hector: The Dynamics of Island Thunderstorms». doi:10.1175/1520-0493(2001)129<1550:uhtdoi>2.0.co;2. Besøkt 22. desember 2022.