Hanna Winsnes

Hanna Winsnes
Født	Hanna Olava Strøm; 29. aug. 1789; Drammen
Død	19. okt. 1872 (83 år); Vang, Hedmark
Beskjeftigelse	Skribent, lyriker, oversetter, prosaforfatter
Ektefelle	Paul Winsnes (1817–ukjent)
Barn	Maren Winsnes; Jens Henrik Winsnes
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vang
Språk	Norsk
Pseudonym	Hugo Schwartz
	Hanna Winsnes på Commons

Minnesmerke over Hanna Winsnes ved Vang prestegård

Hanna Olava Winsnes (født Strøm; 1789–1872) var en norsk forfatter. Hun skrev kokeboka Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen.

Liv

Foreldrene var borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1809, fra slekten Hagerup) og Karen Tyrholm Plathe (1755–1805).

Winsnes var gift med presten og stortingsmannen Paul Winsnes, og sammen fikk de åtte barn.^[5] Winsnes fulgte ektemannen i hans prestekall flere steder på Østlandet. Lengst bodde de på Tanum prestegård ved Larvik 1830–1845, og i Vang i Hedmark fra 1845. Hun og mannen kom første gang til Vang i 1819 da han ble kapellan der under Abraham Pihl. Paul Winsnes og Abraham Pihl gikk dårlig sammen og han søkte seg bort fra Vang.^[6] Hun var brordatter av presten og forfatteren Hans Strøm, og oldemor til forfatteren Barbra Ring, som ga ut en biografi om henne under tittelen For hundrede aar siden. Datteren Maren Winsnes var også forfatter. Hanna Winsnes' tipp-tippoldebarn Hilde Diesen har også gitt ut bøker om sin tipp-tippoldemor.

Utenfor Vang prestegård (nå Toneheim folkehøgskole) står det en minnestein over Winsnes. Den ble avduket i 1939 av Henriette Schønberg Erken – en annen kokebokforfatter.^[7]. Den nye storsalen på Ener skole på Ridabu har fått navn etter Hanna Winsnes.

Forfatterskap

Hun skrev en av de mest berømte norske kokebøkene, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen.^[8] Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1862), som også kom i flere opplag.

Winsnes skrev også om andre ting enn husstell: både dikt, romaner og sakprosa. Blant annet ga hun ut Grevens Datter i 1841 under pseudonymet «Hugo Schwartz», og barneboka Aftnerne paa Egelund (1852). Hennes oldebarn Barbra Ring skriver i sin biografi For hundrede Aar siden at psevdonymet var hentet fra oldemorens første novelle De to Antonymer. Novellens helt er en glad student ved navn Hugo Schwartz, og Ring mener at Hannas bror Peder «er sikkerlig forbillede til studenten som havde et godt Hoved naar han blot vilde bruge det, og sjelden var forlegen for Svar.» Ifølge oldebarnet Barbra Ring var hennes siste litterære arbeid oversettelsen av Theodor Fliedners^[9] Liederbuch für Kleinkinderschulen (= «Sangbok for småbarnsskoler») i 1867, da hun var 78 år gammel.

I 1844 utga Winsnes under navnet «Hugo Schwartz» en kriminalroman, Det første skritt om brødrene Ernst og Alexander som er oppvokst på en liten gård i Trøndelag. Alexander er odelsgutt, ærlig og arbeidsom, mens den yngre broren Ernst er en småkjeltring. Gradvis får historien innslag av mord og en mørk familiehemmelighet, men gir også et levende tidsbilde av det trønderske bondesamfunnet Winsnes kjente så godt.^[10] Skilling-Magazinet skrev 10. november 1866 at med unntak for Hanna Winsnes, Camilla Collett og Marie Colban var det uvisst hvor mange norske kvinner som levde «af sin Pen; de andre Damer, som skriver, lader blot høre fra sig saadan leilighedsvis.»^[11]

Offer for satire

I 1890 skrev Arne Garborg en satirisk anmeldelse av Hanna Winsnes's Kogebog i tidsskriftet Samtiden, hvor han gjør narr av det han oppfatter som den troskyldige prestefruens ureflekterte holdninger til datidens klassesamfunn. Innledningen er en norsk litterær klassiker. Dette utdraget skildrer det idylliske livet på prestegården:

Der er fred, stilhed, idyl; god mad og god samvittighed. Der er julestemning og søndagshumør. Det store kjøkken er hvidskuret; fra væggene skinner de blanke kobberkar. Småsnakkende koger gryderne på den brede komfur; det suser duftende fra stegepanden. Snart kommer far fra kirken; da er far sulten, og da vil laksen smage; far er så glad i laks.

Man oplever slagtedage med deres festlige travlhed; man er med på brygning og bagning, syltning og stegning, skuring og vask. Man er med i fjøset og ser på kjørene, som fodres og melkes, kalvene, som blir syge og får medicin, grisene, som gjødes, budeien, som er alle disse hyggelige dyrs forsyn og mor; man studerer livet i hønsegården og interesserer sig for, hvem af hønsene der verper bedst, eller hvad man skal give gjæssene at spise. Leilighedsvis ser man indom drengestuen, hvor folkene æder grød og sild uden at misunde herskabet hverken laksen eller oksestegen.

Der leves nemlig godt inde hos herskabet. Der vades i eg, sukker og smør; lader og kjeldere er fulde; man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.

Gatenavn

Hanna Winsnes er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Verker utgitt anonymt

Catechism i fem Parter, udsatte i Vers, 1831

Verker utgitt under psevdonymet Hugo Schwartz

Aftenerne paa Egelund av Hanna Winsnes, med tittelbilde av Gerhard Munthe, utgitt av Det norske Aktieforlag. 1903

De to Antonymer, ifølge Barbra Ring publisert i Guldberg & Dzwonkowskis tidsskrift Nat og Dag i tidsrommet 1841–1844
Grevens Datter
Det første Skridt
Præsten i Särna
Tyrolersangerne
Min Reisekamerats Historie
Eremithytten
Præstegaarden på Landet og andre Noveller
Indianerinden
De tre Besøg
Skipperkonen
Actricen
Canariefuglen
En Fuglestrid paa Vers
1843: Stjernegutten – publisert i Skillingsmagasinet
1852: Aftenerne paa Egelund^[12]

Verker utgitt i eget navn

1840: For Tjenestepiger. (Til Nytte og Fornøielse.)^[13]
1845: Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Christiania
1846: Bibelhistorien udsat i Vers, P. T. Mallings Forlags-Boghandel, Christiania
1848: Smaa-Digte
1850: Væverbog
1857: For fattige Huusmødre
1862: Huusholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd
1867: Børnesange og Børnelege
1869: Til jul. To Smaastykker
Om Huusjomfruer, etterlatt skrift utgitt av datteren Maren Winsnes i 1877
Gamle Visestubber av Hanna Winsnes, utgitt av datterdatteren Sina Ring og maleren Nils Hansteen

Bøker om Hanna Winsnes

Biografiske artikler over Hanna Winsnes av M.J. Færden
1911: Fra Hanna Winsnes' Prestegaard. – brevsamling redigert og utgitt av Barbra Ring, Kristiania^[14]
1924: For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes. av Barbra Ring, H. Aschehoug & co (W. Nygaard), Kristiania
1943: Hanna Winsnes. Dikter og kokk. av Zinken Hopp, Cappelen, Oslo
1990: Hanna Winsnes. Mer enn matmor. av Henry Notaker, Gyldendal, Oslo
2000: Hanna Winsnes. Dagsverk og Nattetanker. av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo
2004: Man tager Hanna Winsnes' kokebog av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo

Referanser

^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28969, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201064853, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hanna_Winsnes^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201064853, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ Øystein Rottem (27. desember 2000): Solid innpakning. Dagbladet
^ Krohn, Randi (1989). Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 978-82-74-04302-2.
^ Aftenposten innsikt nr. 10 2015
^ Winsnes' kokebok sies ofte å være Norges første kokebokutgivelse. Det er den ikke, bare en av de mest berømte. Blant tidligere utgivelser kan nevnes Fuldstændig Norsk Kogebog (1835) av Karen Dorothea Bang og Norsk Huusholdningsbog (1833) av Hans Allum og Hans Hanson
^ Theodor Fliedner som åpnet sykehuset i Kaiserswerth der Florence Nightingale gikk i lære.
^ Hanna Winsnes: Det første skritt
^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 161), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
^ Winsnes, Hanna (1852). Aftenerne paa Egelund. Chr.A. Wulfsberg.
^ Winsnes, Hanna. For Tjenestepiger . til nytte og fornøyelse. P T Mallings Boghandels Forlag.
^ Winsnes, Hanna (1911). Fra Hanna Winsnes' prestegaard. no#: Aschehoug.

Eksterne lenker

Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen – Hele boken hos DokPro.
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Hanna Winsnes, bøker om Hanna Winsnes

[hash-46898d4e13c85517bc4ec24a6cbb5fac39159f6c-1] FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28969, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-e473e392739d7952063e2807b6d7fb19b616769c-v2-2] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201064853, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[hash-dfef1d790e37f3106dda2a36c2dae9de49987b32-3] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hanna_Winsnes^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-37298319f9a1b83013b2d3ca6ed2cb5a11db6388-v2-4] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201064853, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[5] Øystein Rottem (27. desember 2000): Solid innpakning. Dagbladet

[6] Krohn, Randi (1989). Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 978-82-74-04302-2.

[7] Aftenposten innsikt nr. 10 2015

[8] Winsnes' kokebok sies ofte å være Norges første kokebokutgivelse. Det er den ikke, bare en av de mest berømte. Blant tidligere utgivelser kan nevnes Fuldstændig Norsk Kogebog (1835) av Karen Dorothea Bang og Norsk Huusholdningsbog (1833) av Hans Allum og Hans Hanson

[9] Theodor Fliedner som åpnet sykehuset i Kaiserswerth der Florence Nightingale gikk i lære.

[10] Hanna Winsnes: Det første skritt

[11] Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 161), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2

[12] Winsnes, Hanna (1852). Aftenerne paa Egelund. Chr.A. Wulfsberg.

[13] Winsnes, Hanna. For Tjenestepiger . til nytte og fornøyelse. P T Mallings Boghandels Forlag.

[14] Winsnes, Hanna (1911). Fra Hanna Winsnes' prestegaard. no#: Aschehoug.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]