Hadeland

Se også Hadeland (avis)

Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Akershus og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.

Dagens distrikt har til sammen 29 987 innbyggere^[1] (1. januar 2024) og måler ca. 1 125 km², fordelt på de tre kommunene.

Lunner og Gran tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.^[2]

Hadeland grenser til Oslo og Nittedal i sør, Ringerike i vest, Toten og Søndre Land i nord, og Hurdal og Nannestad i øst. Deler av Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø, går gjennom store deler av Hadeland. Den munner ut i Randselva ved Jevnaker.

Den 25 km langer Viggadalen, med elva Vigga, er sentral på Hadeland. Dalen er en av få på Østlandet som heller nordover, og har en rekke rike landbruksområder. Den starter ved Grua og ender i Røykenvika ved Randsfjorden.

De sentrale delene av Hadeland er omgitt av åser: Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, Romeriksåsen sørøst for Grua og øst for Harestua, Nordmarka i sør mot Oslo. Området fra Mylla ned til Harestuvatnet og videre til Stryken er geografisk tilknyttet Hakadal via Myllselva.

Høyeste topper er Lushaugen med sine 812 m og Skreihaugen med 779 m - begge på grensen til Hurdal, Framstadsæterfjellet på 793 m, Svarthaugen på 791 m, samt de mer kjente Høgkorset på 757 m og Hvalebykampen på 771 m (med et fall ned til Jarenvannet under 3 km unna i luftlinje på ca. 570 høydemetre). Alle disse toppene ligger i Gran kommune, hvor mange topper finnes på mellom 700 og 770 moh. Lunner har en del topper på mellom 600 og 700 m så som Paradiskollen på 670 m og Branntjernhøgda på 640 m, mens Svarttjernshøgda på 717 m er høyeste toppen i Jevnaker og Nordmarka.

Hadeland tilhører en av de fem mest fruktbare såkalte silurbygdene på Østlandet, og er også et av de mest fruktbare jordbruksområdene i hele landet. Bygdene har forsynt for eksempel Oslo-området med mat, drikke og andre varer i århundrer. Grunnen er de vulkanske bergartene i området, samt den kalkholdige jorden som utskilles fra nærliggende bergrunn av kalkfjell. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet, slik som Sølvsberget, Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget og Ballangrudkollen. Hadeland er geologisk en del av Oslofeltet.

Stedsnavnene Hadeland og Hadafylke regnes som avledet av norrønt haðar, «hader», tolket i betydningen «krigere».^[3] Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen fra ca. 1050: «Gunvor Thiriksdatter gjorde bru etter Astrid, sin datter. Hun var den hendigste møy på Hadeland.»^[4]

Professor Haakon Shetelig holdt i 1919 et foredrag med tittelen «Et norsk folkevandringsrike» der han diskuterte en kontinental skikk med branngraver som ble innført på Østlandet fra 100-tallet e.Kr. Branngravene lå uten de gamle ættegravplassene, og det ble lagt ned våpen og iblant romerske bronsekar, som kjent fra germansk-romersk kultur på kontinentet. Professor Shetelig tolket dette som graver til skandinaviske krigere som hadde vært auxilia, leiesoldater, på kontinentet. Shetelig mente de hjemvendte krigerne hadde grunnlagt et rike der, og at navnet Hadeland derfor kan tolkes som «krigernes land». Men etter andre verdenskrig antas det av blant andre Asbjørn Herteig at de mange romerske bronsekjelene, sverdene og drikkebegrene som er funnet i Norden, i større grad skyldes handel og kulturell påvirkning enn folkeforflytninger. DNA-forskning viser likevel at datidens mennesker flyttet en god del på seg.^[5]

I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hadene. Bygdeborgene på Mjøsas østside kan minne om et felles forsvarsverk mot angrep fra flatbygdene på Hadeland og Toten; og uttrykket «villtotninger»^[6] har overlevd.^[7]

Det gode jordsmonnet i Hadeland har ført til et tidlig og intensivt jordbruk, og en rik forhistorie. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på Granavollen. Dette området inkluderte også Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Småkongen Halvdan Svarte skal ha gått gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, noe som er behørig referert til av Snorre. En av flere Halvdanshauger på Østlandet ligger på Tingelstad, og etter sigende skal deler av høvdingens kropp ligge begravet der.

For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men grunnet vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etter hvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m., ble flere områder skilt ut, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig Hakadal til Romerike/Nittedal, og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte Haðafylki og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive Modum og Krødsherad), Valdres og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.

Under det tyske angrepet på Norge i 1940 var det harde kamper i Hadeland, spesielt kampene i Lunner. Ved Stryken, Harestua og Bjørgeseter falt 12 norske, og 31 tyske soldater, mellom 14. og 17. april. De norske styrkene lyktes med å stanse de tyske fremrykningene, til tross for en overlegen tysk styrke. Det ble likevel beordret tilbaketrekning 17. april, av frykt for et tysk gjennombrudd sør for Jevnaker, noe som ville begrense mulighetene for tilbaketrekning for styrkene ved Bjørgeseter.^[8]

Motstandsbevegelsen hadde flere treningsleirer og slipp-plasser for forsyninger fra fly i Hadeland. Både Kompani Linge, den velkjente Oslogjengen og Osvald-gruppen var involvert i forberedelser i Hadeland og i Hadelands nordlige del av Nordmarka med utførelse av sabotasjeaksjoner i Hadeland og i Oslo-området, for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.

Rudsetra ved Harestua spilte en viktig rolle i motstandskampen, blant annet som skjulested for radiosenderen BETA fra 1941. Den ble også brukt som base for flyslipp for Secret Intelligence Service, og for våpenslipp til Milorg D13. Den fungerte også som skjulested for sentralledelsen i Norges Kommunistiske Parti og Osvald-gruppen.^[9]

Hadeland er inndelt i 3 kommuner:

Nummer	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall[10]	Areal[11]	Fylke	Målform[12]
3236		Jevnaker  Jevnaker	Jevnaker	7 037	225,74	Akershus	Bokmål
3234		Lunner  Lunner	Roa	9 357	291,89	Akershus	Bokmål
3446		Gran (kommune)  Gran	Jaren	13 593	756,63	Innlandet	Bokmål

I 1838 ble Hadeland inndelt i kommunene Gran og Jevnaker. I 1897 ble Brandbu utskilt fra Gran. I 1898 ble Lunner utskilt fra Jevnaker. I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, med unntak for Furulund krets (Vestre Grans områder vest for Randsfjorden) som ble innlemmet i Jevnaker.^[13]

Det har flere ganger vært diskutert en sammenslåing av kommunene på Hadeland. I 2015 ble det gjennomført en folkeavstemning om sammenslåing av Lunner og Gran, hvor det ble et flertall mot sammenslåing i begge kommuner.^[14]

Alle tre kommuner tilhørte Oppland fylke frem til 2020. I forbindelse med regionreformen søkte Lunner og Jevnaker om å få bli en del av Viken, mens Gran ble en del av Innlandet.^[15] Etter oppløsningen av Viken i 2024 tilhører Lunner og Jevnaker Akershus fylke.

Gran og Lunner inngår i samarbeidsorganet Regionrådet for Hadeland - Interkommunalt politisk råd. Frem til 31.12.2021 inngikk også Jevnaker i dette rådet, men deltok likevel videre som observatør.

I 2023 vedtok de tre kommunene Hadelandserklæringen, og det ble dannet et nytt interkommunalt politisk råd (IPR) – Hadeland nært og naturlig IPR, som er et samarbeid mellom Gran, Jevnaker og Lunner kommuner, Innlandet fylkeskommune og Akershus fylkeskommune.

Gran og Lunner tilhører Hadeland og Land prosti under Hamar bispedømme.

Jevnaker tilhører Ringerike prosti og Tunsberg bispedømme (fra 01.01.2022). Tidligere Hadeland og Land prosti og Hamar bispedømme.

Hadeland

• Hadeland videregående skole.

• Bjoneroa skole
• Brandbu barneskole
• Brandbu ungdomsskole
• Fredheim skole
• Gran ungdomsskole
• Grymyr skole
• Jaren skole
• Moen skole
• Sanne skole
• Trintom skole

• Jevnaker ungdomsskole
• Toso skole
• Bergerbakken skole

• Bratval skole (1897-1965)
• Greftegreff skole (1880-1958)
• Randsfjord skole (1880-1961)
• Sogn skole (1882-1958)

• Harestua skole
• Grua skole
• Lunner ungdomsskole
• Lunner barneskole

Jevnaker (Nesbakken) og Brandbu/Jaren er de to største tettstedene på Hadeland, med rett i underkant av 5000 innbyggere. Deretter følger Harestua med 2318 innbyggere, Gran med 1655 innbyggere, Grua med 1507 innbyggere og Roa med 961 innbyggere.^[16] Gran er regionens viktigste handelssenter. Mindre steder er Røykenvik, Bleiken, Bjoneroa, Grymyr, Grindvoll, Sløvika og Onsaker.

Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøke turistattraksjoner, med rundt 500 000 besøkende i året.^[17] På Jevnaker ligger også Kistefos-Museet, med skulpturpark, industrimuseum og gallerier. Museet har de siste årene blitt en internasjonal anerkjent formidler av samtidskunst. I Gran er Hadeland Folkemuseum, Tingelstad gamle kirke og Søsterkirkene viktige attraksjoner. I Lunner ligger Bergverksmuseet på Grua, med guidede turer i de gamle gruvene, samt Solobservatoriet på Harestua.

Hadeland har rekrasjonsområder ved flere av innsjøene, som Randsfjorden, Jarenvatnet og Harestuvatnet. I tillegg til mindre vann i åsene rundt, som Mylla, Skjerva, Vassbråa og Gulsjøen. Fjorda er et område hvor mange innsjøer henger sammen, med til sammen rundt 17 mil med strandlinje. Sammen med Lygna, er disse områdene også populære hytteområder.

Hadeland kultursal er samlokalisert med Hadeland videregåene skole på Gran og huser konserter, arrangementer og oppsetninger. Kultursalen er en av spillestedene til Teater Innlandet. «Bronsebukkene» er et utespill med handling inspirert av Vestbyfunnet på Grindvoll, som spilles på Midtre Olimb på Jevnaker om sommeren.

De viktigste veiforbindelsene på Hadeland er riksvei 4 og europavei 16. Riksvei 4 går fra Oslo til Mjøsbrua, og passer gjennom Lunner og Gran. I 2017 ble det åpnet 9,5 km. firefelts motorvei mellom Jaren og grensen mellom de kommunene, med planlagt videreføring til Roa.^[18] Europavei 16 går gjennom Lunner og Jevnaker, og fungerer som regionenes viktigste veiforbindelse til Gardermoen og Hønefoss.

Gjøvikbanen går over Hadeland og benyttes av et stort antall pendlere, med Jaren som utgangspunkt for mange av pendlertogene. Bergensbanens strekning mellom Hønefoss og Roa benyttes i all hovedsak av godstransport, og passasjertogene har ingen av- eller påstigning for passasjerer. Røykenvikbanen var i drift mellom 1900 og 1957.

I tidligere tider var fjorden mest sentral når det gjaldt samferdsel, med båtruter fra skysstasjoner rundt om ved fjorden, litt seinere kom jernbanen og båtruter fra endestasjonene på Randsfjordbanen på Jevnaker og på Røykenvikbanen i Røykenvika til Odnes i Land og videre til Vestlandet, Jotunheimen eller Valdres. Vinterstid var det mest iskjøring med hest og slede. Bergensbanens strekning fra Hønefoss til Roa er fortsatt i drift, men alle stasjonene som tidligere var i drift da den såkalte «Kesjø-blakken» (lokaltog) gikk fra Hønefoss via Kalvsjø til Roa er nå nedlagt.

Hadeland har i flere århundre levert landbruksvarer, tømmer m.v., særlig til Oslo, tidligst med de såkalte lasskjørerne, og de seinere år med tog og bil. Harestua sies å være en forkortelse for Hadelendingstua og var opprinnelig en hvilestue for lasskjørerne. Det påstås også at Hake, høvdingen i Hakadal, fikk navnet sitt fra hadene. Det som senere ble kjent som Hakadals Verk og som sannsynligvis var det eldste jernverket i landet, het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. Marmor ble brutt oppe i Granåsen i et par perioder og den vakre røde, hvite og gråblå, men litt sprøe marmoren ble blant annet brukt til pryd i Oslo rådhus og i Fredrikstad (rådhus?). Nå er det pukkverk for Vegvesenet rett ved siden av stedet hvor marmorbruddet lå. Randsfjorden ble fram til rundt 1970 brukt til stor tømmerfløting fra skogindustrien lokalt, i Land og deler av Valdres. Tømmeret ble fløtet ned elvene som renner ut i fjorden (Dokkaelva, Etna og mange mindre elver) og sørover fjorden til Jevnaker og sagbrukene og papirfabrikkene på Bergerfoss, Kistefoss og Viul. En av landets mest kjente skofabrikker og den aller siste egenproduserende, Alfa Skofabrikk i Brandbu, avviklet sin produksjon per 28. september 2007 og er etter dette kun distributør og lager for sko og støvler produsert i Øst-Europa og Asia. Hadeland Bio Olje AS, Habiol, var et annet foretak som produserte bio-diesel fra raps og andre oljeplanter. I 2010 måtte foretaket gi opp etter 16 års drift.^[19]

Siden 1960-tallet har det vært stor grad av pendling av arbeidstakere fra Hadeland, grunnet nærheten til store arbeidsmarkeder i Osloområdet, Gardermoen og Ringerike.^[21]  

Det er store variasjoner i omfanget av pendling for de tre kommunene. Størst er pendlingen fra Lunner kommune, hvor over 40 prosent av de sysselsatte pendlet i 2013, de fleste til andre deler av Osloområdet. I Gran er pendlingen til Osloområdet rundt 15 prosent, mens den er elleve prosent i Jevnaker. Der pendling til Osloområdet er det vanligste i Gran og Lunner, er Ringerike det viktigste området for Jevnaker. Nesten 30 prosent av de sysselsatte i Jevnaker pendler til Ringerike.

• Lunner kirke
• Søsterkirkene på Granavollen
• Tingelstad gamle kirke
• Steinsettingen på Bilden
• Hadeland Glassverk
• Hadeland Folkemuseum
• Kistefos-Museet
• Solobservatoriet på Harestua
• Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread

• Hadafylke
• Oplandene
• Vestoppland
• Hadelandsdialekt
• Hadelandsdrapene

• Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no
• Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread