Karl Renner
| Karl Renner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Carl Renner 14. des. 1870[1][2][3][4]  Dolní Dunajovice[5] | ||
| Død | 31. des. 1950[1][2][3][4] (80 år) Wien[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bibliotekar, diplomat, advokat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[8] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Ektefelle | Luise Renner | ||
| Barn | Leopoldine Deutsch-Renner[9] | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Österreichs | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania Østerrike Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Wien[10] | ||
Karl Renner (født 14. desember 1870 i Unter-Tannowitz i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 31. desember 1950 i Wien) var en østerriksk sosialistisk politiker. Han tilhørte den særegne venstresosialistiske retningen som kalles austromarxismen. Renner var rettslærd, og skrev flere betydelige verk innen rettslæren, fra et marxistisk synspunkt. Blant disse verkene er Den sosiale funksjonen til rettsinstitusjonene, utgitt i 1904.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Renner var det 18. barn av en sudettysk vinbondefamilie i det mähriske Unter-Tannowitz,[trenger referanse] som da var overveiende tysk-etnisk. Hans begavelse ble lagt merke til og han fikk anledning til å gå på gymnas i Nikolsburg (Mikulov), der en av hans lærere var Wilhelm Jerusalem.[trenger referanse]
Fra 1890 til 1896 studerte han juss ved Universitetet i Wien. I 1895 var han en av grunnleggerne av organisasjonen Naturfreunde, og skapte dets kjennemerke.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Etter avsluttede jurastudier ble Karl Renner i 1896 ansatt i det østerrikske riksråds (parlaments) bibliotek. I 1907 ble han innvalgt i riksrådet.
I verket Problemene i marxismen fra 1916 kom Renner med en tidlig analyse av den statsregulerte formen for kapitalisme som tydelig kom til syne i krigsøkonomien under første verdenskrig
Politiker, kansler
[rediger | rediger kilde]Etter det østerriksk-ungarske monarkis sammenbrudd i 1918 ble Renner den første kansleren i det såkalte Deutschösterreich i 1918. Han undertegnet den 10. september 1919 Saint-Germain-traktaten, som for Østerrikes vedkommende fastla fredsbetingelsene etter Første verdenskrig, og som blant annet forhindret at Tysk-Østerrike sluttet seg sammen med Tyskland. Han bidro også til utformingen av Østerrikes forfatning av 1920.
Siden hadde han også flere ministerposter i Østerrike. Han forble medlem av parlamentet og var dets formann fra 1931 til 1933.
Under det nazistiske styret 1938–1945 levde Renner tilbaketrukket i sin villa, mens en del andre politikere gikk i eksil eller endte i konsentrasjonsleirer.
I 1945 dannet han en samlingsregjering med deltagelse av sosialdemokrater (SPÖ), konservative (ÖVP) og kommunister (KPÖ). Til tross for en viss skepsis fra USAs, Storbritannias og Frankrikes side oppnådde han også disse seiers- og okkupasjonsmakters anerkjennelse og tillit.[trenger referanse] I desember 1945 ble han valgte til den første president i det gjenopprettede Østerrike. Han forble president til sin død fem år senere.
Etter Renners død ble hans verk Endringene i det moderne samfunnet utgitt i 1953. Verket handler om sosialistisk strategi i et senkapitalistisk samfunn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000082, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0054922[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id renner-karl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950, Österreichisches Biographisches Lexikon-ID R/Renner_Karl_1870_1950, besøkt 8. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Реннер Карл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 105784490X, sist oppdatert 7. februar 2022, besøkt 30. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Elisabeth Dietrich-Schulz, Karl Megner: Karl Renner. Notizen zu seinem Tätigkeitsbereich in der Parlamentsbibliothek (Bibliothek des Reichsrates) 1895–1907. Typoskript Parlamentsbibliothek, Wien 1993.
- Walter Goldinger: «Renner Karl». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988, ISBN 3-7001-1483-4, s. 80 f. (Direkte lenker: s. 80, s. 81)
- Siegfried Nasko, Johannes Reichl: Karl Renner. Zwischen Anschluß und Europa. Verlag Holzhausen, Wien 2000, ISBN 3-85493-026-7.
- Siegfried Nasko: Karl Renner. Zu Unrecht umstritten? Eine Wahrheitssuche. Residenz Verlag, Salzburg/Wien 2016, ISBN 978-3-7017-3400-9.
- Anton Pelinka: Karl Renner zur Einführung. Edition SOAK im Junius-Verlag, Hamburg 1989, ISBN 3-88506-846-X.
- Hugo Portisch: Österreich II. Die Wiedergeburt unseres Staates. 2 Bände, Verlag Österreichische Staatsdruckerei, Wien 1985, ISBN 3-218-00422-5.
- Walter Rauscher: Karl Renner, ein österreichischer Mythos. Verlag Ueberreuter, Wien 1995, ISBN 3-8000-3558-8.
- Karl Renner – Naturfreund und Europäer. Gesammelte Vorträge des Internationalen Symposiums „Dr. Karl Renner – Naturfreund und Europäer“ v. 16. Juni 2007. (Hrsg. v.d. Naturfreunde Internationale; Red. Manfred Pils). Wien 2008, 47 S. (Beiträge von Siegfried Nasko, Oliver Kersten, Manfred Pils, Bruno K. Lampasiak).
- Peter Riesbeck: Sozialdemokratie und Minderheitenrecht. Der Beitrag der österreichischen Sozialdemokraten Otto Bauer und Karl Renner zum internationalen Minderheitenrecht. Verlag für Entwicklungspolitik, Saarbrücken 1996, ISBN 3-88156-686-4.
- Erwin Scharf: Ich hab’s gewagt mit Sinnen… Entscheidungen im antifaschistischen Widerstand, Erlebnisse in der politischen Konfrontation. Verlag Globus, Wien 1988, ISBN 3-85364-199-7.
- (de) Erika Weinzierl: «Renner, Karl.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 430–432 (digitalisering).
- Richard Saage: Der erste Präsident. Karl Renner – eine politische Biografie. Paul Zsolnay Verlag, Wien 2016, ISBN 978-3-552-05773-9.