Kors

Dekorativ korstegning på en eldre svensk runestein.

Foto: Nordisk familjebok

Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors ble matematisk symbol for addisjon på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av et (latin for «og»).

Kors i ulike formvarianter er hovedsymbol i kristendommen, som tegn på Jesus Kristus, korsfestelsen, de troendes frelse, døden, kirken og mye annet.

Kors (latin crux) er en grafisk figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Kors er også gjenstander med denne formen og bilder av den. Korstegn brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn. En kors- eller T-formet marterpæl ble også brukt som tortur- og henrettelsesinstrument da Jesus fra Nasaret ble korsfestet.^[1][2][3][4] Korsformen har siden gradvis blitt hovedsymbol i kristendommen og kirken. Kors i en mengde enkle og forseggjorte formvarianter brukes som symbol i kirkekunst og andre steder samt som figur i mønstre, dekorasjoner, skrifttegn, flagg, våpenskjold, logoer, bumerker og andre kjennetegn.

Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868)		Formvarianter av kristne kors. Illustrasjon fra Lexikon der gesamten Technik (1904)

Korsets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder gjennom historien har gjengitt det både som en enkel strekfigur og som mer forseggjorte og fantasirike avbildninger. Korset er brukt som et magisk symbol, i vestlig kultur har det ofte en religiøs tilknytning, og noen har ansett at korsfiguren bringer hell og lykke.

Korset har vært et symbol som har blitt brukt i mange kulturer gjennom hele historien. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er det gamle Egypt mest kjent i så måte. Korssymboler av mange forskjellige typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika i førkolumbisk tid.

Korset har blitt tillagt forskjellige betydninger, for eksempel har det blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos.

Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors eller kryss skal ha blitt tatt i bruk som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av det latinske et («og»), på samme måte som ligaturen & (ampersand).

Skråstilt kors kalles ofte kryss og brukes ofte som en grafisk markering.

I dag er korsformen det vanligste symbolet innen kristendommen. Som romersk henrettelsesinstrument ble korsformet marterpæl tegn på Jesu korsfestelse, lidelse og offerdød slik evangeliene i Bibelen forteller.^[1][2][3][4] Under keiser Konstantin den store ble kors tegn på seier og frelse og etter hvert vanlig på gravminner og annet. Kors brukes i en mengde sammenhenger og formvarianter som kristent symbol på døden, Jesus Kristus, kirken, frelsen og mye annet, blant annet på og i kirker, i nordiske nasjonalflagg og som anheng på halskjeder.

Kors i forskjellige former er en av de vanligste figurer i europeiske våpenskjold. Det inngår i mange norske kommunevåpen: Rogaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, samt blant annet kommunene Hjelmeland, Klepp, Krødsherad, Kråkerøy, Oppdal, Rennebu, Valle og Verdal. Korsformer er det blant annet i de norske slektsvåpnene Christie, Hagerup, Haneborg, Leganger, Manthey, Meidell, Nannestad, Nilson, Saxe, Smith-Petersen og von Trepka. Det er også en rekke korsformer i bumerker fra norske bønder gjennom århundrene.

• 
  Fylkesvåpen for Rogaland (godkjent 1974): steinkors med spiss fot (det fins flere slike i Rogaland).
• 
  Nord-Trøndelag (1957): «På sølv bunn et gull utbøyet kors». Ifølge Heimskringla skjoldmotiv for Olav den hellige på Stiklestad 1030.
• 
  Sør-Trøndelag: «to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav.» Olav den helliges merke og erkebiskopens verdighetstegn fra Gaute Ivarssons selg.
• 
  Kommunevåpen for Askvoll (godkjent 1990): «På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross.» Motiv etter steinkorset i Korssund.
• 
  Gran (2010): «I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors.»
• 
  Gulen (1990): «På blå grunn to utbøygde sølv krossar.» symboliserer steinkorsene i Eivindvik.
• 
  Hjelmeland (1981): «På rød grunn et gull andreaskors lagd med trilling strenger.»
• 
  Klepp (2010): «På blå botn ein svevande, utskrådd gul kross.»
• 
  Jølster (1983): «På raud grunn ein gull liljekross.» Motiv fra Audun Hugleikssons våpenskjold.
• 
  Krødsherad (2010): «I blått et gull Andreaskors.»
• 
  Kråkerøy (1961): «På blå bunn et omvendt sølv gaffelkors» for beliggenheten mellom Østerelva og Vesterelva.
• 
  Leirfjord (2010): «I gull et grønt grenkors.»
• 
  Midtre Gauldal (2010): «I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors.»
• 
  Gol (1985):«På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein.» Motiv fra nøkkel med korsdekor fra Gol stavkirke.
• 
  Oppdal (1983): «I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors» for veiene fra Dovrefjell, Nordmøre og Trondheim.
• 
  Overhalla (1989): «I gull sju røde kors som danner en sirkel,» Motiv fra segl for Håkon Magnusson 1344.
• 
  Rennebu (2010): «I gull ein svevande omvend raud gaffelkross.»
• 
  Røyrvik (1989):«I blått et korset sølv kors.» Dekorkors fra før-samiske funn, trolig tegn for himmelretningene.
• 
  Torsken (2010): «I svart et gull ankerkors.»
• 
  Tjeldsund (2010): «I sølv et blått Antonius-kors.»
• 
  Valle (1984): «På raud botn fem Andreaskrossar i gull.» Motiv etter gammel kirkedekor.
• 
  Verdal (1972): «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset.»
• 
  Vestby (1982): «I rødt tre gull kløverblad-kors, to over ett» for sognene Vestby, Garder og Såner og havnene Emmerstad, Kjøvangen og Sonskilen.

Taukors, egyptisk kors, T-kors og antoniuskors er et symbol formet som en T (tau); det består av en loddrett strek med en kortere, vannrett strek på toppen. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite i dag. Taukorset blir også brukt som symbol for nattverden. Eremitten Antonius den store som levde i Egypt på 300-tallet, skal ha fordrevet demoner ved hjelp av et tau- eller antoniuskors.^{[trenger referanse]}

Andreaskors består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Korset har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg. I Norge brukes Andreaskorset som et faresymbol på kjemikalier.

Gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg og i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.

Latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.

Enkelt, nakent kors er vanlig dekor og symbol innen mange protestantiske retninger, til forskjell fra den katolske, evangelisk-lutherske, ortodokse og anglikanske kirken som også bruker krusifikser, kors med corpus (Jesu kropp).

Et ortodoks kors (også kalt russisk-ortodoks kors, russisk kors, den russisk-ortodokse kirkes kors og gresk-russisk kors) brukes som kristent symbol i den ortodokse kirken, særlig i den russisk-ortodokse. Korset er formet som et patriarkkors (dobbeltkors) med en kort, skråstilt tverrarm eller bjelke nede på korsstolpen. Den øverste tverrbjelken representerer skiltet på Jesu kors med inskriften INRI (latin for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge»). Den skråstilte tverrbjelken nederst kan tolkes på mange måter. Det kan blant annet være en fotstøtte, men danner også et X-formet andreaskors med korsstolpen som tegn på apostelen Andreas som kristnet Russland og er landets skytshelgen.

• 
  Ankerkors
• 
  Ankerkors (variant)
• 
  Ankh-kors (hankekors)
• 
  Armensk kors
• 
  Baskisk kors (lauburu)
• 
  Bolnisikors
• 
  Burgunder­kors (burgundisk kors)
• 
  Cross fourchee
• 
  Cross Patonce
• 
  Cross pattée
• 
  Cross pattée (variant)
• 
  Cross pommee
• 
  Erke­engel­kors
• 
  Evange­list­kors
• 
  Filipkors (fillipuskors)
• 
  Gaffelkors
• 
  Georgskors (frimurerkors)
• 
  Golgatakors
• 
  Solkors
• 
  Inn­vielses­kors (kon­sekrasjons­kors)
• 
  Jerusalemkors (korsfarerkors)
• 
  Keltisk kors (ring­kors)
• 
  Kløverbladkors (lasarus­kors)
• 
  Koptisk kors (opprinnelig variant)
• 
  Korset kors (korsarm­kors)
• 
  Krykkekors (teutonisk kors, hammer­kors)
• 
  Liljekors (cross fleurie)
• 
  Lothringenkors (lorrainekors, dobbeltkors)
• 
  Malteserkors (malta­kors, johanitter­kors)
• 
  Mantuakors (mantova­kors)
• 
  Patriarkkors (patriarkal­kors, erke­biskop­kors, dobbelt­kors, nyere lothringen­kors)
• 
  Pavekors
• 
  Peterskors
• 
  Pil­kors
• 
  Pontifikalkors (salemkors)
• 
  Serbisk kors
• 
  Solkors (hjulkors, ringkors)
• 
  Solkors (dobbelkors)
• 
  Slavisk kors (polsk ręce boga, «guds hender»)
• 
  Stjernekors
• 
  Toulousekors
• 
  Det Norske Veritas' klassi­fikasjons­merke for visse båter
• 
  Hake­kors (Svastika)

• Kristne symboler
• Kryss

• Kors og flamme, logo for United Methodist Church
• Kors og krone
• Kristogram, Kristus-monogram
• Labarum, militært banner eller korsfigur med monogram for Jesus Krsitus
• Marekors, pentagram
• Nordisk korsflagg
• Olavskors, korsformer forbundet med Olav den hellige
• Påskekors, kors med liljer
• Patrikskors
• Ulvekors, variant av torshammer med ulvehode

• Dagmarkorset
• Brystkors (pektoralkors), verdighetstegn for pave, kardinal, biskop eller abbed i Den katolske kirke
• Det sanne kors, Jesu marterpæl
• Dupplin-korset, piktisk steinkors
• Eleanorkors, tolv steinkors fra 1290
• Gosforthkorset
• Keltisk høykors, keltisk steinkors
• Krusifiks, latinsk kors med Kristusfigur
• Magellankorset, kors reist etter ordre fra Ferdinand Magellan på øya Cebu på Filippinene i 1521
• Manxkors, minnesteiner på øya Man fra tidlig middelalder til og med vikingtida
• Prosesjonskors, kors eller krusifiks som blir båret i kristne prosesjoner
• Ruthwell-korset
• Steinkorsene i Eivindvik
• Steinkors på Kvitsøy

• Finlands olympiske fortjenstkors
• Forsvarets hederskors, Sivilforsvarets hederskors
• Jernkorset, tysk militær utmerkelse
• Krigskorset, norsk militær medalje
• Det tyske kors, utmerkelse i Hitler-Tyskland
• Moderkors («Den tyske mors æreskors»), utmerkelse for barnefødsler i Hitler-Tyskland
• Storkors, øverste og fornemste grad i ordener
• Kors for trofast tjeneste, utmerkelse i Hitler-Tyskland
• Sankt Georgskorset
• Frihetskorset (Estland)

• Blå kors, internasjonal, kristen avholdsorganisasjon
• Innvielseskors (konsekrasjonskors), tolv kors ved innvielse av katolske kirker
• Korsbein
• Korsfestelse
• Korsgang
• Korskirke
• Korstegnet, kristen, rituell gest
• Korstog, korsfarer
• Ordenen Riddere av det hvite kors
• Pilkors-partiet, ungarsk naziparti
• Rosenkorsordenen, rosenkreutzerne
• Røde kors-korset, symbol for Røde kors
• Sørkorset, stjernebilde på den sørlige himmelhvelvingen

• le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• J. Ursin: Kristne symboler – en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 20-21
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010 side 56 og 64
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.Både geistlige og andre segl har mange korsformer

• (en) Crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Cross – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Skjematisk oversikt over de vanligste korsformene (på svensk) Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
• Plansje med forskjellige kors (tekst på engelsk) Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
• Nedlastbart pdf-dokument om kors og krusifiks i norsk middelalder m.m.
• Oppslagsordet «kors» i Hans Biedermanns Symbolleksikon (Cappelen, 1992)
• Digital bokkopi av Åsta Østmoe Kostveits Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
• Oppslagsordet «kors» i Nordisk familjebok (1911, på svensk)
• Oppslagsordet «kors» i Salmonsens konversationsleksikon (1923, på dansk)