Francis Xavier Ford
| Francis Xavier Ford | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. jan. 1892[1][2] Brooklyn | ||
| Død | 21. feb. 1952[1][2] (60 år) Guangzhou | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1917–), misjonær, katolsk biskop (1935–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Maryknoll Seminary | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Francis Xavier Ford (født 11. januar 1892 i Brooklyn i USA, død 21. februar 1952 i Guangzhou i Kina) var en katolsk kinamisjonær og biskop av Kaying i Kina som ble fengslet av kommunistene og døde under fangenskapet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Francis Xavier Ford ble født i Brooklyn som sønn av Austin Brendan Ford og Elizabeth Rellihan Ford. Francis' kusine, Maryknoll-søster Ita Ford, skulle ble en av de fire katolske misjonærer som alle ble torturert, voldtatt og myrdet i El Salvador av medlemmer av en militær dødsskvadron den 2. desember 1980.
Han gikk på Cathedral College på Manhattan. Under studiene der følte han et kall til å bli misjonær, og tok kontakt med Catholic Foreign Mission Society of America (da nettopp grunnlagt i 1911, senere kjent som Maryknoll), og begynte på deres seminar så snart han var ferdig med highschool.[3]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet som medlem av Maryknoll den 5. desember 1917 og ble sendt til Kina i 1918 i den første misjonærgruppen som hans orden sendte dit. Han grunnla i 1921 Maryknoll Seminary for Chinese Boys i Yangjiang, og året etter grunnla han det første oversjøiske konventet for kongregasjonens misjonssøstre.
Apostolisk prefekt, apostolisk vikar, biskop
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til apostolisk prefekt for Kaying (Meixian) i nordøstlige Guangdong den 28. april 1929. Prefekturet bøle elevert til apostolisk vikariat i 1935, og disse ledes vanligvis av en biskop. Den 21. september 1935 ble Ford bispeviet av sin medbror i Maryknoll i deres hovedhus i Ossining nord for New York City, biskop James Anthony Walsh; medkonsekrerende biskoper var biskop Thomas Edmund Molloy av Brooklyn og biskop Stephen Joseph Donahue, hjelpebiskop i New York City.
Under den andre sino-japanske krig og annen verdenskrig forble han på sin post i stedet for å evakuere, selv om området etterhvert kom på japanske hender.
Under sine tyve år i Kaying vokste Fords hjord fra 9.000 til 20.000.[trenger referanse] Han bygde skoler, hosteller og kirker. Han var formann for Den kinesiskle katolske velferdskonferanse for Sør-Kina og spilte en viktig rolle for etableringen av Maryknoll-søstrenes første oversjøiske konvent. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Kaying kringsatt av japanske militære styrker.[4] Biskop Ford forble på sin post, assisterte kinesisk gerilja, hjalp nedskutte allierte flyvere og mannskap med å flykte,[5] og gav bistand til nødstedte krigsflyktninger.[3] Kort etter at krigen var over, i april 1946, eleverte Pavestolen vikariatet till fullt bispedømme, ogbiskop fort, inntil da såkalt titulærbiskop, ble det sørste ordinære biskop.
Etter kommunistenes utropelse av Folkerepublikken Kina i oktober 1949 og Folkets frigjøringshærs ankomst til det nordøstre Guangdong noe senere, var deres omgang med den katolske kirke og misjonærer til å begynne med respektfull og korrekt. Men det tok ikke lang tid før en antikristen kampanje og etterhvert forfølgelser tok til.
Utenlandske misjonærer ble beskyldt for seksuelle overgrep, brudd på valutalovene, samarbeid med japanerne og for spionasje – amerikanerne ble forsømt som agenter for amerikansk imperialisme. Prester og søstre måtte søke om tillatelse for å bevege seg rundt om i sine distrikter, og dette ble mer og mer nektet dem. Kinesiske katolikker som hjalp dem etter at deres eiendeler langt på vei var konfiskert, ble utsatt for ubehageligheter og av og til harde straffer.
Fengsling og død
[rediger | rediger kilde]I desember 1950 ble de første Maryknoll-prester og -søstre arrestert og deportert. Katedralen i Kaying ble stengt, og det ble bestemt at det ikke var lov å feire jul. Da satte biskop Ford og hans sekretær, Joan Marie Ryan, i husarrest og beskyldte dem for spionmasje. Det ble aldri gjennomført noen rettssak. Biskop Ford ble hentet fra sitt hjem fire månedere tter og paradert rundt, slått og hånet i noen av de byene der han hadde virket som misjonær siden 1918. Kommunistenes behandling av ham er blitt nedtegnet av Ryan.[3]
Han ble som biskop i Kaying arrestert av de kinesiske kommunister den 23. desember 1950 og anklaget for spionasje. Fire måneder etter ble han kjent skyldig i spionasje. Han ble hele tiden utsatt for ydmykende behandling og offentlige avstraffelser med slag på veien til fengselet i Guangzhou. Han døde i fangenskap der den 21. februar 1952,[6][7] noe som først ble holdt hemmelig og ikke ble kjent for utenverdenen før i september i 1952.
Biskop Ford var Maryknolls første martyr, og den første av dem som ble drept av kinesiske kommunister.[3] Hans levninger ble aldri funnet; de var blitt spredt av kommunistene nettopp for å hindre at de skulle finnes. Da han døde, hadde Ford vært prest i 34 år og biskop i 16 år.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Biskop James Anthony Walsh, M.M. (1867-1936) *1933
- Biskop Francis Xavier Ford[8]
Verker
[rediger | rediger kilde]- Stone in the King's Highway McMullen 1953 OCLC 1124239
- Come Holy Ghost (Come Holy Spirit) McMullen 1953, Orbis Books 1976 ISBN 0883440679 9780883440674
Biografier
[rediger | rediger kilde]- Eva K. Betz: To Far Places: The Story of Francis X. Ford Credo Books 1953 OCLC 2940634
- The Pagoda and the Cross. The Life of Bishop Ford of Maryknoll Scribner 1967 OCLC 1376571
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Xavier-Ford, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jd85zk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Religion: On the King's Highway». Time. 15. september 1952. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 2. mai 2010.
- ^ Lieberman, Henry R. (4. september 1952). «U.S. Bishop Died in Red China Jail Last Feb. 21». New York Times.
- ^ «Bishop Ford with nuns and airmen during WWII». 308th Bomb Group's Stories from the collections of our Veterans. Arkivert fra originalen 28. juni 2011.
- ^ http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F50F14FC385E177B93C6A91782D85F468585F9&scp=4&sq=%22Francis%20Xavier%20Ford%22&st U.S. Bishop Died in Red Chinese Jail Last Feb 21) The New York Times, 1952
- ^ http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,816984,00.html Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine. On the King's Highway] TIME, 15. september 1952
- ^ ford, lest 9. januar 2021