Flint (Kiribati)
| Flint | |||
|---|---|---|---|
 Flint sett fra verdensrommet. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | Linjeøyene | ||
| Areal | 3 km² | ||
| Lengde | 4 km | ||
| Bredde | 0,8 km | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Flint 11°25′48″S 151°49′09″V | |||
Flint er ei ubebodd koralløy i Kiribati. Øya ligger helt sør i Linjeøyene i Stillehavet.
Navn
[rediger | rediger kilde]I Kiribatis grunnlov, opprinnelig vedtatt i 1979, listes øya som en del av statens territorium med navnet Flint.[1] På engelsk benyttes også navnet Flint Island.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Flint er ei koralløy på 3 km²[2] som ligger 740 km nordvest av Tahiti. Det er den sørligste av Linjeøyene, med Vostok og Caroline som nærmeste naboøyer.[3] Øya er lang, smal og lav, det vil si 4 km lang, 800 meter bred og med en maksimal høyde på 7 meter.[2] Det er flere brakkvannsinnsjøer på Flint.
Den opprinnelige vegetasjonen ble ødelagt av menneskelig inngripen på 1800-tallet. I tillegg til guanodrift, ble det anlagt kokospalmeplantasje. En undersøkelse publisert i 1937 fant at bare rester av den opprinnelige planter var å finne.[4]
Fuglelivet på øya har vært påvirket av introduserte arter, polynesiarotte og hund.[5] Småfregattfugl (Fregata ariel) er blant fugleartene som finnes på Flint.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er framført at Ferdinand Magellan fikk øya i sikte i 8. februar 1521, men ingen steg i land før fra skip som besøkte øya på 1800-tallet.[7]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act av 1856. Også Storbritannia utstedte guanolisens og i 1870-årene begynte Houlder Brothers fra London å hente ut guano.[7] John T. Arundel tok over i 1881. Det ble tatt ut guano fram til 1893.[2] I 1870-årene ble det plantet kokospalmer, noe som var negativt for den opprinnelige vegetasjonen.[2] Etter at guanodriften ble avviklet, ble øya avfolket. I 1902 ble det på nytt satt i gang med kopraproduksjon. Denne gang varte virksomheten til 1935 og øya ble igjen folketom.[7] Siste besøk for å høste kopra fant sted i 1975.[5]
En amerikansk ekspedisjon ble sendt til Flint for å observere den totale solformørkelsen som fant sted 3. januar 1908.[8] Ekspedisjonen ble organisert av Lick Observatory i California i USA.
Flint ble i 1972 en del av den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene.[7] Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Flint med. USAs krav på øya ble oppgitt ved Tarawa-traktaten undertegnet samme år.[9][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ a b c d «Flint Island», Encyclopædia Britannica. Lest 8. februar 2018.
- ^ «Southern Line Islands» Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine., National Geographic. Lest 8. februar 2018.
- ^ Harold St. John og F. Raymond Fosberg: «Vegetation of Flint Island, Central Pacific», Occasional Papers, Bernice P. Bishop Museum, årgang XII, nr. 24, 1937.
- ^ a b «Flint Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
- ^ «Flint Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
- ^ a b c d Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 191.
- ^ John C. Pearson, Wayne Orchiston og J. McKim Malville: «Some Highlights of the Lick Observatory Solar Eclipse Expeditions»], i Wayne Orchiston, Tsuko Nakamura og Richard G. Strom: Highlighting the History of Astronomy in the Asia-Pacific Region. Proceedings of the ICOA-6 Conference, Springer, 2011, s. 297-302.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 8. februar 2018.