[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Felttoget i Burma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Felttoget i Burma
Konflikt: Stillehavskrigen, andre verdenskrig

Chindit-soldtaer krysser en elv i Burma, 1943.
Kartet under viser okkupasjonen av Burma før slaget om Kohima i 1944.
DatoJanuar 1942-juli 1945
StedBurma, også India (Nagaland og Manipur) og Kina (Yunnan).
ResultatAvgjørende alliert seier.
Stridende parter
Storbritannias flagg Storbritannia Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina
USAs flagg Amerikas forente stater
Japans flagg Japan
Thailands flagg Thailand
Azad Hind
Staten Burma
Kommandanter og ledere
Storbritannias flagg Archibald Wavell
Storbritannias flagg Louis Mountbatten
Storbritannias flagg William Slim
Republikken Kina (Taiwan)s flagg Jiang Jieshi
Republikken Kina (Taiwan)s flagg Wei Lihuang
Republikken Kina (Taiwan)s flagg Sun Liren
USAs flagg Joseph Stilwell
Aung San (fra 1945)
Japans flagg Iida Shōjirō
Japans flagg Kawabe Masakazu
Japans flagg Kimura Heitarō
Japans flagg Mutaguchi Renya
Thailands flagg Jarun Rattanakuln Seriroengrit
Subhas Chandra Bose
Aung San (til 1945)
Ba Maw
Styrker
Storbritannias flagg ~60.000
Republikken Kina (Taiwan)s flagg ~40.000 (1942)
~100.000 (1944)
Japans flagg ~316,700 (1944)
~43.000
Thailands flagg ~35.000
~12.000
Tap
Storbritannias flagg ~71,244 drepte
og sårede
Britisk Indias flagg ~250.000+ sivile
(110-170.000 burmesere,
100.000 indere og
40.000 kinesere)
Japans flagg ~144.000 døde og 70.000 sårede
~22.000
Thailands flagg >5400
~2615 døde og sårede

Felttoget i Burma (engelsk: Burma Campaign) eller slaget om Burma (japansk: ビルマの戦い; Biruma no Tatakai) ble utkjempet i Burma (i dag Republikken Unionen Myanmar) og grenseområdene i India og Kina (slaget om Yunnan-Burma-veien) fra 1942 til 1945 og var en del av kampene i Sørøst-Asia under stillehavskrigen under andre verdenskrig.

Felttoget ble hovedsakelig utkjempet mellom Det britiske samveldets styrker, som hovedsakelig kom fra Britisk India (14. armé), styrker fra Republikken Kina og Amerikas forente stater mot styrker fra det japanske imperiet, Thailand og styrkene til de pro-japanske uavhengighetsbevegelsene Azad Hind og Staten Burma, den indiske og den burmesiske nasjonalhær. Den burmesiske nasjonalhæren/selvstendighetshæren, som var ledet av general Aung San, kjempet for Japan fra opprettelsen i 1941 til 1945, og byttet deretter side og kjempet for Storbritannia.

Det burmesiske felttoget hadde flere bemerkelsesverdige særtrekk. Regionens geografiske særpreg gjorde at faktorer som vær, sykdom og terreng hadde stor innvirkning på de militære operasjonene. Mangelen på infrastruktur gjorde at militæringeniører og lufttransport ble viktige faktorer i å flytte og forsyne soldater og i å evakuere sårede. Felttoget var også komplekst politisk, siden britene, kineserne og amerikanerne alle hadde sine strategiske prioriteter.

Klimaet i regionen rundt Indiahavet domineres av årstidsavhengig monsunregn, som gjorde at effektiv krigføring bare kunne føres i litt over halvparten av året. Sammen med diverse andre faktorer, som sykdom og uro i Britisk India og det at de allierte prioriterte å beseire Tyskland heller enn Japan gjorde at felttoget ble forlenget, og at det kunne deles inn i fire faser: den japanske invasjonen og erobringen av Burma i begynnelsen av 1942, som gjorde at de britiske, indiske og kinesiske styrkene ble kastet ut, mislykkede allierte forsøk på å starte offensiver i Burma fra slutten av 1942 til begynnelsen av 1944, den japanske invasjonen av India, som mislyktes etter slagene om Imphal og Kohima, og endelig den vellykkede allierte offensiven som gjenokkuperte Burma i slutten av 1944 og midten av 1945.

Etter krigens slutt førte de burmesiske nasjonalistenes arbeid ledet av general Aung San til at Unionen Burma ble en uavhengig stat 4. januar 1948, året etter at India og Pakistan hadde fått uavhengighet fra britisk styre, men Aung San ble myrdet av politiske motstandere i 1947, før landet formelt ble uavhengig. Etter en demokratisk periode har landet siden 1962 vært et militært diktatur.

Japanske soldater i Burma, 1942.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]