Fargestyring

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Fargestyring er standardisering av fargegjengivelse i ulike programmer og systemer. Fargestyring sikrer at fargene i et bilde beholder samme kulør uansett hvor det gjengis, fra digitalt foto til papir via trykkpresse eller fargeskriver, og på ulike skjermer. Standarden er utviklet av ICC (International Color Consortium).

I praksis fungerer dette slik at fotografen lagrer sitt digitale bilde med en ICC-profil. ICC-profilen er «merkelappen» på fargene i bildet. På kalibrerte skjermer, det vil si at det er brukt et måleinstrument (colorimeter eller spektrofotometer) for å kartlegge fargene i skjermen slik at skjermen viser «riktige» farger, må programmet som brukes til å åpne bildet kunne lese ICC-profilen.

Når bildet skal ut på papir, må fargene fra printeren på papiret du printer på, være kartlagt på forhånd. Dette gjøres med et spektrofotometer, samt et program som kan opprette ICC-profilen. Da får du en ICC-profil på ut-mediet.

Deretter skal fargene fra det digitale bildet konverteres til trykk. Et digitalt bilde består av hovedfargene RGB (rød, grønn og blå - som er de tre hovedfargene i lysets fargeblanding). Når fargene skal ut på trykk, må de konverteres til fargene som brukes i trykkpressa eller i printeren. I offsettrykk er hovedfargene vanligvis CMYK (Cyan, Magenta, Yellow og Black/register), men i en digital trykkpresse, plotter eller fargeskriver kan det være flere og andre hovedfarger. Dette skal ICC-profilen til ut-mediet ta seg av. Konverteringen til trykkfargene kan gjøres på ulike steder, enten i programmet som behandler bildet, eller i RIP-en (program som konverterer fra digitale signaler til utskrift) på fargeskriveren.

• International Color Consortium (ICC)
• Hovedoppgave i fargestyring og fargeteori (norsk), laget av studenter fra Høgskolen i Gjøvik (PDF)
• Fargestyring i Windows Vista (MS-blog)