Forsvarsmekanismer

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Forsvarsmekanismer er navn på en rekke beskrivelser av måter å forholde seg til virkeligheten på, som Sigmund Freud og senere hans datter Anna Freud, brukte i utviklingen av psykoanalysen som behandlingsform.

Han mente at den menneskelige psyke ofte tok i bruk slike metoder for å hindre følelser av ubehag eller angst, og at mange dermed gikk rundt med et skjevt bilde av virkeligheten. Problemer som oppsto i skjæringspunktet mellom oppfatning og realitet kunne i verste fall føre til uforståelige reaksjoner - og psykoanalytikeren hadde en ny pasient.

Enkelte forsvarsmekanismer er blitt alment anerkjent som eksisterende, slik som fortrengning, selektiv glemsel, hukommelsesforvrengning og enkelte fobier. I den grad slike blir behandlet, brukes like gjerne andre metoder.

Endring av forsvarsmekanismer: Forsvarsmekanismer er funnet å moderere bedring av stressreaksjoner som bekymringer, nervøsitet, muskelsmerter og søvnproblemer. Ledighetsmeditasjon bidrar til bedre stressmestring - forsvarsmekanismer reduseres og spiller en rolle ved stressreduksjon^[1]