Folkerettsinstituttet

Folkerettsinstituttet
Stiftet		8. september 1873 (Gent)
Land		Belgia
Hovedkontor		19 oppføringer Genève Grez-Doiceau (2003–2015)[1] Genève (1991–2003)[1] Genève (1981–1991)[1] Brussel (1969–1981)[1] Paris (1963–1969)[1] Genève (1962–1963)[1] Genève (1950–1962)[1] Brussel (1937–1950)[1] Gent (1927–1931)[1] Brussel (1931–1937)[1] Leuven (1923–1927)[1] Gent (1906–1913)[1] Haag (1913–1919)[1] Leuven (1900–1906)[1] Lausanne (1892–1900)[1] Brussel (1887–1892)[1] Brussel (1878–1887)[1] Gent (1873–1878)[1]
Formål		Folkerett
Utmerkelser		Nobels fredspris (1904)[2][3]
Motto		Justice et paix, Justicia et pace
Nettsted		idi-iil.org (en, fr)
Folkerettsinstituttet 46°13′15″N 6°08′37″Ø

Nobels fredspris 1904

Folkerettsinstituttet (Institut de droit international) er en organisasjon for studier og utvikling av internasjonal rett. Instituttet ble tildelt Nobels fredspris i 1904 som anerkjennelse for sitt bidrag til fredelige forhandlingsløsninger i konflikter mellom land.

Instituttet ble grunnlagt 8. september 1873 i Salle de l'Arsenal i byen Gents rådhus i Belgia. Initiativtagerne var:

• Pasquale Stanislao Mancini (fra Roma), president
• Gustave Rolin-Jaequemyns (fra Gent)
• Emile de Laveleye (fra Liège)
• Tobias Michael Carel Asser (fra Amsterdam)
• James Lorimer (fra Edinburgh)
• Vladimir Bezobrazov (fra St. Petersburg)
• Gustave Moynier (fra Genève)
• Jean Gaspar Bluntschli (fra Heidelberg)
• Augusto Pierantoni (fra Napoli)
• Charles Calvo (fra Buenos Aires)
• David Dudley Field (fra New York)

Folkerettsinstituttet er en privat stiftelse, med medlemmer, assosierte medlemmer og æresmedlemmer, og har alltid holdt seg uavhengig av offentlig eller privat finansiering. Etter statuttene er det til enhver tid maksimalt 132 medlemmer. Medlemskapet blir oppnådd etter invitasjon som er forbeholdt folk som har levert forskningsarbeider innen internasjonal rett og som er ansett relativt uavhengige av politisk kontroll. Organisasjonen bestreber seg på å ha en medlemsmasse med god fordeling over verdenssamfunnet.

Organisasjonen arrangerer kongress annethvert år, og fatter resolusjoner med forslag om endringer i internasjonal lov. De kommenterer ikke tvistespørsmål.

Anbefalingene dekker et vidt saksfelt av internasjonal lov, inkludert lovgivning om menneskerettigheter og fredsslutning ved konflikter. Dette var bakgrunnen for at organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris i 1904.

Instituttets sekretariat ambulerer med generalsekretærens oppholdsted. Siden valget av professor Joe Verhoeven til generalsekretær i 2003, har sekretariatet ligget i Grez-Doiceau i Belgia. Blant de nåværende medlemmene finnes kjente jurister, professorer i jus,^[4] og dommere i Den internasjonale straffedomstolen.

Folkerettsinstituttet har en rekke ganger ansporet til opprettelsen av internasjonale organisasjoner som International Law Association grunnlagt i 1873, Haags akademi for internasjonal rett opprettet i 1913, og FNs folkerettskommisjon opprettet i 1947. Instituttet leverte et vesentlig bidrag i forberedelsene til Haag-konvensjonens opprettelse i 1899.

I 1880 publiserte instituttet et regelverk for krigførsel med tittelen Manuel des lois de la guerre sur terre («Manual for lover ved landkrigsførsel»). Manualen dannet grunnlaget for all senere lovgiving på området, oppfulgt i 1913 av Manuel des lois de la guerre maritime («Manual for lover ved sjøkrigsførsel»). Manualene ble revidert så sent som i 1994.^[5]

Organisasjonen er fortsatt aktiv. Nye resolusjoner fra instituttet omfatter for eksempel en anbefaling om straffeimmunitet for statsoverhoder, og en uttalelse om nasjonale regjeringers ansvar ved miljøskader.

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Institut de Droit International – kategori av bilder, video eller lyd på Commons